What a rush!
Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
I 1976 kjempet Niki Lauda og James Hunt en hard kamp om VM-tittelen i Formel 1. Det ble en kamp på liv og død.
Rush var en av filmene jeg så mest frem til i 2013. Nå har jeg fremdeles ikke sett alle filmene som ble lansert i 2013, men totalt sett så ser det ut som at 2013 ble et ganske svakt film år.
Heldigvis dukker det opp filmer som Rush. Rush ble ikke en direkte kassasuksess, Formel 1 er ikke en stor sport i USA, så der tjente ikke filmen inn så mye penger. Det er synd, for vi trenger filmer som Rush, filmer som har noe å si om mennesker som lever og ånder for en sport som er livsfarlig når man leker med fart og mange hestekrefter.
Nå har jeg aldri hørt om Niki Lauda og James Hunt. Jeg visste ingenting om rivaliseringen de to hadde når jeg satte meg ned for å se den. Det tok ikke mange minuttene før jeg ble dratt inn handlingen og glemte tid og sted. Du skjønner vel nå at filmen er basert på sanne hendelser?
De fleste liker å se rivalisering mellom to forskjellige type mennesker. I Rush ble James Hunt for meg skurken i filmen da han er en uansvarlig playboy, og det skjer noe midtveis i sesongen som gjør at ting blir litt forandret. Han forandrer seg ikke mye som person, uten å røpe noe som helst så ble han for meg skurken i filmen da han aldri overbeviste meg om at han var den beste føreren.
Niki Lauda forelsket jeg meg direkte i. Han sa ting som det var, han virket nesten litt autistisk, han er fargeklatten i filmen og sannhetens stemme. Det betyr selvsagt at det er svært få som liker ham, men det driter han lang marsj i da han er en fantastisk Formel 1-fører.
Det er Daniel Brühl som spiller Niki Lauda som stjeler showet her. Jeg syntes det var noe kjent med ansiktet til denne karen. Det viste seg å være skuespilleren som spilte den tyske snikskytteren i Inglourious Basterds. Han leverer en fantastisk rolletolkning som bare er til å nyte. Chris Hemsworth blir for lik i sine rolletolkninger. Han har litt karisma, men samtidig så virker det som om han har svært begrenset rekkevidde som skuespiller.
Når det gjelder løpene i filmen så er de intense. Spesielt det siste og avgjørende løpet er fantastisk, det er nerve og energi her som gjør at man glemmer å puste. Det eneste som skuffet litt var at det kanskje ble litt for få løp. Det blir ikke vist så mange løp, men da hadde man heller ikke fått så mye tid på å bli kjent med spesielt Niki Lauda. For det er spesielt Niki Lauda man lærer å kjenne, han forandrer seg underveis, noe jeg ikke følte James Hunt gjorde.
Jeg synes Formel 1 er kjedelig. Jeg liker WRC (rally), men ikke Formel 1. Men man trenger ikke å like Formel 1 for å nyte denne filmen. De fleste har et konkurranseinstinkt, og hvis du har det, så er Rush allerede en vinner. For rivaliseringen man finner her er fantastisk å bevitne, og de to forskjellige karakterene kan ikke bli mer ulike.
Rush er en energibombe av film med rå energi, og en fantastisk Daniel Brühl som spiller den herlige Niki Lauda. Rush er helt klart et av veldig få høydepunkter i et svakt filmår.
Bilde: 9/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er klart, litt lyst og fargene er mattet ned. Det gjør at filmen ser litt eldre ut, det passer selvsagt til tidsperioden handlingen finner sted i.
Dialogen er klar og tydelig. Rush har et aggressivt lydspor med enorm kraft og lyd som fyller opp hele rommet. Jeg måtte faktisk skru ned lyden litt med noen desibel, for så aggressiv er lyden. Elsker du god lyd som fyller opp rommet og mye kraft, er dette en film du bare må kjøpe.
Ekstramateriell:
Deleted Scenes (11 minutter)
The Light Of Speed and Filming F1 (4 minutter)
Around The World In One Location (2 minutter)
Ron Howard – A Director´s Approach (7 minutter)
Meering James Hunt and Nikki Lauda (8 minutter)
F1 Take 1 – F1 Racing and The F1 Cars (5 minutter)