En liten gruppe skal forsøke å drepe eller få en tidligere president til å innrømme at han stod bak en massakre i 1980 som fant sted i Sør-Korea.
Som mange vet har Sør-Korea en mørk fortid bak seg med mange drap og uroligheter. Som en spenningsfilm fungerer 26 Years greit nok, men den har sine problemer. Spesielt er ikke mange av skuespillerne gode nok, de mangler karisma og energi. Det gjør at filmen føles litt billig ut.
Det er selvsagt lett å holde med ofrene. Det er ikke noe tvil om at mange mennesker slipper for lett unna etter at de har begått straffbare handlinger. Man ønsker selvsagt å se den tidligere presidenten dø en sakte og smertefull død. Han har et tryne som jeg fikk lyst til å bæsje på. Hans ansikt og forbrytelser duger ikke til noe annet. Han skulle vært en menneskelig toalett der man kunne bæsje i munnen på ham flere ganger daglig. Det er slik det burde være, mulig jeg ikke hadde dømt mennesker til dødsstraff hele tiden da. Man skal ikke være snille mot dårlige mennesker, de fortjener en stor og saftig bæsjklatt i munnen, og så må de svelge den.
26 Years blir svært spennende mot slutten, det skjer mye og den onde presidenten ligger veldig tynt an flere ganger. Det blir svært spennende, for når man først tror at nå vil det skje noe, så kommer redningen i siste sekund flere ganger. Joda, det blir veldig urealistisk, men dette er ikke en film man skal ta særlig seriøst selv om det er sant det som skjedde i 1980.
26 Years tar seg betraktelig opp de siste 45 minuttene. Før det så skjer det ikke så mye, handlingen stopper opp og filmen tar seg flere pauser. Men som sagt, det blir betraktelig bedre og nervepirrende de siste 45 minuttene.
