Emotions… there ought to be a law against them.
Jeg har null kjennskap til tegneserien, men på papiret virker historien bra. Det kunne ha blitt en god film hadde filmen blitt lansert den siste halvdelen av 00-tallet som aldri har sett bedre superheltfilmer. Når man ser tilbake på superheltfilmene som ble laget på 90-tallet, så må jeg bare riste på hodet. Jeg liker realismen man finner i mange av dagens superheltfilmer, spesielt Batman-serien. På 90-tallet skulle man gjenskape tegneseriefølelsen, noe som aldri har fungert etter min mening. Det er ett unntak, Sin City, det er den eneste filmen jeg kan komme på. Følg Batman Begins og The Dark Knight, da har man lagt et godt grunnlag.
Det er mange kjente navn med i Judge Dredd. Sylvester Stallone, Max von Sydow, Diane Lane, Jürgen Prochnow og Rob Schneider, som er aldri morsom, bare slitsom. Trioen Sylvester Stallone, Diana Lane og Rob Schneider er en trio fra helvete for å si det mildt. Diana Lane er kjedelig i alle filmene hun medvirker i, hun eier jo ikke utstråling. Sylvester Stallone er ikke en superhelt, det vil si, han er Rocky og Rambo. Men å la denne karen få hovedrollen som Judge Dredd er en skandale. Rob Schneider trenger man ikke. Denne karen fungerer bare i noen sekunder før han ødelegger for seg selv. Slitsom og oppbrukt type.
Spesialeffektene er utdaterte, actionscenene er tafatte og resirkulerte, men selve historien er god. Bare synd at resten av filmen ikke holder mål. Jeg hatet ikke filmen, jeg lo av hvor dårlig den var, for den har sine øyneblikk der den er så dårlig at den blir bra. Kostymene, kjøretøyene og hvor dårlig den store byen så ut, satte meg ut. Jeg lo godt, det skal jeg innrømme.
Judge Dredd fortjener en sjanse til med en skuespiller som passer og en dyktig regissør. Grunnlaget er der, man må bare lage filmen i riktig tiår. Dette er tiåret!
