Vennskap.
Kamikaze Girls falt ikke i smak første gang jeg så den. Jeg ville gi filmen en ny sjanse, men dette er ikke filmen jeg er ute etter. Jeg har sett nok av japanske fargerike filmer med sære rollefigurer. Jeg elsker denne type filmer, men Kamikaze Girls er beregnet for jenter. Som mann med noen få hår på brystet, fant jeg ikke så mye sjarm i filmen som jeg først forventet.
Jeg liker regissør Tetsuya Nakashima, Memories of Matsuko er hans store mesterverk. Hans siste barnefilm, Paco and the Magical Picture Book, var også en grei film, hans nest beste etter Memories of Matsuko.
Jeg elsker sære filmer med fargerike rollefigurer og en absurd historie. Jeg finner ikke mye av det som kjennetegner japansk komediefilm på sitt beste i Kamikaze Girls. Rollefigurene har fargerike klær, begge jentene er forvirret, den ene går i franske klær fra 1800-tallet, den andre ter seg som en mann. Utover det finnes det ikke så mye mer enn vennskap. Men jeg brydde meg heller ikke noe særlig om båndene jentene knytter. Historien i filmen tillater ikke det.
Det beste er filmmusikken som sitter som den skal. Japan elsker punkrock, det gjør jeg også hvis filmen jeg ser er kul. Det er noe med den musikken som løfter opp scener i en del filmer fra Japan. Filmmusikken klarer det her også, men jeg fikk aldri gåsehud. Dette er og forblir en jentefilm. Selvsagt kommer det en del lesber mot slutten av filmen som alle oppfører seg som menn. Ekle, ekle jenter!
En film som byr på forvirrede jenter og snill humor. Dialogen er ikke den beste, det samme kan sies om historien som aldri engasjerer. Snille jenter vil like Kamikaze Girls, gutter ser heller Waterboys og Ping Pong.
