Have you ever seen blood in the moonlight, Will? It appears quite black.
Regissør er Michael Mann, og dette var den første filmen man stiftet bekjentskap med Dr. Hannibal Lecktor. I 2002 kom nyinnspillingen, Red Dragon, der Edward Norton, Emily Watson og Ralph Fiennes spilte de sentrale rollene. Ralph Fiennes leverte en god rolletolkning, men Edward Norton klarte ikke å følge i William Petersen sine fotspor. William Petersen gir mye mer dybde til sin rollefigur.
Manhunter er ikke en grafisk film, man ser ikke så mye i det hele tatt når det gjelder drapene. Her handler det om etterforskningen og etter hvert seriemorderens kjærlighetsliv. Tom Noonan som spiller seriemorderen Francis Dollarhyde, leverer en fantastisk rolletolkning. Han har fysikken og utseendet med seg. Han er ekkel, stor og en veldig sterk mann i filmen. Han eier denne filmen med sin rolletolkning og fysikk.
Manhunter sliter til tider med tempoet. Filmen er rolig og avslappet, men samtidig er det en ekkel atmosfære her. Michael Mann burde trimmet filmen ned med 20 minutter, for det ble en del lange scener som føltes unødvendige. Michael Mann klarer å etablere de sentrale rollefigurene i filmen relativt raskt, og da er det ikke nødvendig å grave dypere og dypere til det blir kjedelig. Man blir veldig godt kjent med rollefiguren til William Petersen, og det er filmens sterkeste side etter min mening. William Petersen er solid i denne rollen.
Nå er det noen år siden jeg sist så Red Dragon, men jeg foretrekker Manhunter, mye grunnet William Petersen sin rolletolkning. Filmmusikken passer helt perfekt til atmosfæren, og vi får servert noen vakre scener som er nydelig å bevitne. Det er synd at seriemorderen i filmen ikke fikk leke seg mer. Vi ser ikke mye når Francis Dollarhyde dreper, og det at han ikke drepte flere mennesker gjør at filmen ikke ble så intens som jeg hadde håpt på. Men på en annen side setter jeg pris på den mer nedtonede utgaven av Manhunter. Den gir mye, men jeg savnet litt mer råskap.
