Kameratskap.
Jeg har aldri vært stor fan av The Tai-Chi Master. Når Yuen Woo-ping er regissør, forventer man store ting. Synd at mesteren har glemt å fortelle en god historie, for historien i The Tai-Chi Master er ræva for å si det mildt. Starten er genial der vi følger bestevennene når de er yngre. Kampen mot munkene er nydelig å se på. Når bestevennene blir kastet ut forsvinner mye av energien. Filmen blir kjedelig og uinteressant med kjedelige stereotypiske rollefigurer og kampscener som blir repeterende og som er lite imponerende.
Det virker ikke som om Yuen Woo-ping har helt kontroll med kampkoreografien og kamerabruken. Det er uoversiktlig, noe mesteren ikke er kjent for. Han pleier å ha god kontroll, men i The Tai-Chi Master virker det som om han var en smule beruset. Blandingen av komedie og alvor fungerer svært dårlig. Humoren er platt og barnslig, og glimtet i øyet kommer aldri, selv om filmen prøver og prøver. Og når også sluttoppgjøret skuffer, vet man at Yuen Woo-ping ikke har gjort hjemmeleksene sine.
