Visit my YouTube channel here.

Dreadnaught (1981)

En sint og gal mann lager helvete for de fleste han møter.

Dreadnaught er regissert av mesteren Yuen Woo-ping, og i hovedrollene finner vi Yuen Biao og legenden Tak-Hing Kwan, som atter engang spiller legenden Wong Fei Hung. Jeg trodde Dreadnaught skulle være filmen til Yuen Biao, men det viste seg at han må dele mye tid med Tak-Hing Kwan. Rollefiguren til Yuen Biao er irriterende hele tiden. Han spiller en feiging som er redd for alt, og når han hele tiden er på denne måten, hater man denne rollefiguren.

Er det en ting Dreadnaught mangler er det kampscener. En skulle ikke tro det med denne trioen, men Yuen Woo-ping har helt glemt kampscener. Det er først når det gjenstår 15 minutter av filmen at vi får se noen kampscener som aldri imponerer. Før det er kampscenene kjedelige når Yuen Biao som ikke er noe god i kung fu stadig havner i trøbbel. Han prøver å overbevise Wong Fei Hung at han vil bli mesterens elev, men vi ser aldri noen treningssekvenser. Eneste vi ser er når Yuen Biao vasker tøy, men det har ingenting med Wong Fei Hung å gjøre. Når da Yuen Biao plutselig kan matche skurken, White Tiger, som forøvrig er herlig i Dreadnaught, skjønner man at Yuen Woo-ping har jukset og glemt sjarmen med treningsekvensene denne type filmer er kjent for.

Dreadnaught byr på mest komedie jeg har sett så mange ganger tidligere i kampsportfilmer. Noe fungerer, men mesteparten er gjenvinning fra andre filmer i sjangeren. Det som redder filmen er White Tiger og Wong Fei Hung. De to klarer å få Dreadnaught opp til en fin poengsum.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.