Visit my YouTube channel here.

True Legend (2010)

Hevn.

Yuen Woo Ping begynner å bli en gammel mann, og dessverre merker man det godt i True Legend. Hans siste spillefilm som han regisserte var Iron Monkey 2, og det var i 1996. Etter det har han jobbet mest som koreograf, alle husker vel The Matrix.

True Legend byr på mye bruk av vaier, kjedelig kampkoreografi og en elendig fortalt historie. True Legend stjeler det meste fra Fearless. Filmen blir delt inn i tre historier, bare at Su Can ikke er en interessant rollefigur. Han er kjedelig og eier ikke personlighet. Jet Li i Fearless er helt det motsatte, selv om Fearless ikke var den beste filmen, leverte Jet Li en solid rolletolkning der en mann opplever det verste en kan oppleve i livet, og vi blir med på denne reisen der en mann forandrer seg til det bedre. Reisen i True Legend er motsatt av Fearless. Su Can har livet han har ønsket seg. En tragedie skjer, han mister forstanden, og han blir en alkoholisert boms.

True Legend var en stor skuffelse. Rollefigurene og historien byr kun på klisjer. Er det så vanskelig å lage en bedre historie og skape rollefigurer man i det minste kan bry seg litt om? True Legend viser kun latskap fra bakmennene, det er ingen originalitet å spore i True Legend. Latskap er det verste jeg vet!

Skuespillerne gjør det beste de kan, men jeg begynner å bli lei av å se Michelle Yeoh i mindre roller. Hun har vært med i noen kampsportfilmer de siste årene, men kun i noen veldig små roller. Jay Chou som Kongen av Wushu passer ikke inn i det hele tatt. Yuen Woo Ping kunne i det minste brukt Jacky Wu. Jay Chou har ingenting å gjøre i en kampsportfilm.

Ikke forvent noe av True Legend. Kampkoreografien er tam og oppstykket, og Yuen Woo Ping er ustødig med kameraet. Det er mange merkelige kameravinkler og nærbilder her som amatører pleier å gjøre, ikke en mester som Yuen Woo-ping er. Den dagen Yuen Woo Ping legger opp, er den dagen kampsportfilmer nesten vil takke for seg. Donnie Yen er arvtageren etter Yuen Woo-ping, men han kommer aldri til å bli den mesteren Yuen Woo Ping var i sin storhetstid.

8 thoughts on “True Legend (2010)”

  1. Jeg ble også skuffa over filmen men jeg overanalyserer ikke alt i filmen og er derav ikke like streng som deg. Jeg synes filmen var usammenhengende om det er et ord *ler* Men den var da iallefall underholdende og aldri kjedlig… jeg er vel for snill med karaktergivningen til tider, jeg har en tendens til å sammenligne med filmer av samme sjanger og siden jeg aldri har gitt (etter hva jeg husker) en film i denne kategorien 1-2/10 så ender jeg opp med å bli for snill i stemmegivningen min). Synes slett ikke filmen er under gjennomsnittet av hva jeg har sett i det siste av film… 3 er vel ekstremt synes jeg.. Men men du er mer bevandret i asiatisk film så jeg respekterer karakteren 😛 Om du hadde sett den før meg og gitt karakter 3 hadde jeg nok fremdeles måtte se den rett og slett fordi jeg liker sjangeren og Ping 😛

    1. Hvis jeg har sett fram til en film, ser jeg den uansett hvilken karakter den får, samme som deg. Sammenligner også filmer i samme sjanger, så vi er inne på samme bane, bare at jeg er nok mer gjerrig og grinete når det gjelder karaktergivning.

      Bevandret og bevandret, jeg klarer ikke de gamle Shaw Brothers-filmene, så jeg har mye å lære, men jeg klarer ikke den trege og synlige kampkoreografien i Shaw Brothers-filmene. Har du kjennskap til Shaw Brothers?

  2. Joda jeg kjenner godt til Shaw Brothers og Golden Harvest. Det var jo liksom de filmene jeg starta opp med når jeg kom inn på den asiatiske filmfronten back in the day. Første hong kong filmen jeg så var Big Boss 2 og jeg elska den virkelig. Jeg var skikkelig inn i martial arts filmer på den tiden men hadde ikke blitt så bortskjemt med østlige filmer så jeg satte skikkelig pris på de få jeg fant gjennom NMI og i butikker (hvilket var få). Husk dette var før internett. Ble mer kresen etter jeg fant egne import firmaer for hong kong film og siden den gang har jeg vært stor fan av Andy Lau, Donnie Yen og Michelle Yeoh… for ikke å glemme Maggie Cheung (o’Gudinne fra øst) og Anita Mui (RIP).

    1. Ok. Golden Harvest er mitt studio, fantastiske minner. Liker du filmene fra Shaw Brothers? Takler de ikke, siden jeg vokste opp med Jackie Chan på speed og kampkoreografien var fra en annen verden.

      Du glemte en, Brigitte Lin. Spennende å se hennes comeback i The Grand Master (Ip Man). Vet ikke om hennes rolle er stor, men det er 16 år siden sist hun viste seg i en film. Mangler Maggie Cheung i den filmen, disse to kvinnene er/var jo Kar Wai Wongs favoritter. Blir sprøtt å se Tony Leung i rollen som Ip Man. Han er en av verdens beste skuespillere, men en kampsportutøver er han ikke. Samme som om Robert De Niro skulle ha spilt Ip Man. 🙂

  3. Shaw brothers var vel ok, men jeg foretrekker nok Golden Harvest. Stemmer det Bridgette Lin var jo en av mine favoritter hun og (Bride with the white hair, skjønner ikke åssen jeg kunne glemme den).

    Likte nok Jackie mye bedre da jeg var yngre, nå synes jeg filmene hans er for tilgjorte og jeg har tydeligvis ikke samme humoren lendre for det føles som uberoverspill for meg. Min favoritt kommer nok alltid å være Armour of God. Men jeg liker alle Jackie filmene fra den tiden fra Drunken master opp til Police Story quadrulogien.

    Filmen Moon Warriors er vel den som står nærmest mitt hjerte fra tiden etter Jackie Chan og Mad Mission 1-3 (Aces go places) fra tiden før jeg fant jackie filmene.

    1. Jackie Chan har nok gjort jobben sin, enig med deg at hans karrierehøydepunkt var slutten av 70-tallet og fram til starten av 90-tallet. Eneste høydepunkt i nyere tid er New Police Story. Jeg liker fremdeles humoren i de beste filmene, men i senere tid har det blitt mye av det samme. Skjønner godt at man kan gå lei.

      Blir spennende å se om han kan levere i en ny Armour of God-film. Nærmer seg innspilling nå, hvis den ikke allerede har startet. Heia Asian Hawk!

      Har ikke sett Moon Warriors ennå. Har den liggende. Aces Go Places 1-3 er godfilmene, vokste opp med dem jeg også. Resten av filmene i den serien er ikke noe å skryte av.

  4. Vet det kom en film som het Aces go Places rundt 1997 men den har jeg ikke hatt noen suksess med å finne. Jeg har boxen med alle i og føler det er en av stolthetene i DVD samlinga mi ^.^

    1. Ja, den med Tony Leung. Skal være ræva, men kommer nok til å se den i nærmeste fremtid. Elsker den første filmen, humoren er herlig. Film nr. 2 og 3 er også gode filmer, de to siste var ikke mye å skryte av.

      Bokser kan være noe herk hvis man er ute etter noen filmer i boksen, men så får man med noen filmer en ikke er interessert i. Blir truet til å kjøpe filmer man ikke vil ha. Verste er når det kun er bokser man kan kjøpe, enkeltutgaver trykkes ikke opp mer. Alltid en nedtur. Siste boksen jeg nå kjøpte var A Chinese Ghost Story (remaster). Likte 1 og 2, hater den siste filmen, men måtte da kjøpe boksen, for det selges ikke lenger enkeltutgaver hvis man ikke går på bruktbørsen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.