I feel like the one-legged man in an ass kicking contest.
Jeg har aldri sett The Blob fra 1955. Det er noe med eldre filmer som ikke fenger meg når det gjelder denne type filmer. Denne nyinnspillingen har glimt i øyet og det skjer noe hele tiden. Filmen klarer å bygge opp og presentere rollefigurene på en rask og grei måte. Så er det tid for en stor klump med gele. Effektene er gode, jeg elsker denne type effekter uten bruk av for mye CGI. Jeg er stor fan av gamleskolen innen effekter, så lenge effektene glir inn i omgivelsene. Det gjør de her.
Skuespillerne gjør en god jobb. Lillebror Kevin Dillon (storebror er Matt Dillon) er herlig som en slem gutt i trange olabukser, skinnjakke og hockeysveis. Lenge leve 80-tallet! Det er merkelig å se Shawnee Smith som en snill jente etter hennes rolle i Saw-filmene. Hun gjør en god jobb, men hele tiden tenkte jeg på at dette er dama fra Saw-filmene.
The Blob leverer det jeg ønsker meg av en B-film. Eneste som ødelegger er hvordan The Blob ble til. Det er ikke like kult at klumpen er menneskeskapt og at myndighetene plutselig dukker opp for å høste hva de har sådd. Ellers er dette en morsom film som til og med dreper en ung gutt. Ikke verst!
