We need to find the Guardians. They’re the only ones who can save us!
Jeg gledet meg til å se en animasjonsfilm regissert av en mann som er mest kjent for sine voldsfilmer, jeg snakker om Zack Snyder. Alle filmene han har regissert har fått aldersgrensen R i USA, med unntak av Sucker Punch. Hvorfor han velger å regissere en barnefilm så tidlig i karrieren er det bare han som vet, men interessant og spennende var det, for ingen kan ta fra ham at hans sterkeste side som filmregissør er den visuelle stilen og selvsagt bruken av sakte film.
Den mest kjente signaturen til Zack Snyder er sakte film. Det kan bli en smule slitsomt i lengden, han er ikke like ille som John Woo var i sin glansperiode, men han er ikke langt etter. Sakte film i beste Zack Snyder-stil får vi også i denne animasjonsfilmen. Det fungerer perfekt, selv om mange av detaljene uteblir da kameraet er for tett inntil karakterene i filmen. Prikken over i-en mangler i disse sekvensene.
Det som skuffet mest med Legend of the Guardians: The Owls of Ga’Hoole var historien som er så generisk som den kan bli. Kampen mellom gode og onde krefter, en slags konsentrasjonsleir der en ond klan kidnapper og hjernevasker ugler som akkurat har fått sine første fjær. Jeg synes det er trist at man ikke kan finne på en annen historie, for jeg skal ærlig innrømme at jeg ristet på hodet flere ganger i løpet av filmen. En god historie mangler, og det er en større mangel her også, rollefigurer man har sett i andre filmer. Det er mange rollefigurer her, for mange. Man lærer dem aldri å kjenne, heldigvis har man sett dem før i andre filmer, så man vet hvor man har dem. Men jeg savner følelsen jeg fikk når jeg så Finding Nemo og The Incredibles.
Det som redder Legend of the Guardians: The Owls of Ga’Hoole er animasjonen som er nydelig. Her snakker vi detaljer, se bare på fjærene til uglene. Den visuelle stilen er en fryd for øyet, filmmusikken er herlig dramatisk og det er nok av spennende actionscener i sakte film. Som en animert actionfilm er Legend of the Guardians: The Owls of Ga’Hoole strålende. Den er ganske så voldelig, men man ser aldri blod og avkappede vinger og bein. Det skuffet, for uglene har flotte rustninger og sylskarpe kniver på klørne. Hadde vært artig hvis Zack Snyder hadde laget en animasjonsfilm for de eldre som hadde aldersgrensen R. Legend of the Guardians: The Owls of Ga’Hoole er ikke en film for de aller yngste, den er heller ikke for godt voksne, den sikter seg nok mer mot aldersgruppen 12-15 år.
Legend of the Guardians: The Owls of Ga’Hoole er en film som må nytes på kino eller hjemme med et oppegående bilde og lydanlegg. Visuelt en strålende film, synd med historien.
