To bestevenninner faller for samme gutt, men ingen av dem tørr å ta kontakt med ham. En dag får Hana muligheten. Gutten går i bakken med et brak, og hun innbiller ham at han har hukommelsestap. Hana får gutten til å tro at hun er kjæresten hans, og at hennes bestevenninne Alice er hans ekskjæresten. Han aner ugler i mosen, og det blir vanskeligere og vanskeligere for Hana og Alice å skjule hemmeligheten.
Regissør er Shunji Iwai. Jeg har kun sett en film fra denne karen, og det er All About Lily Chou-Chou som var en helt ok film, men ikke helt min type film. Så jeg var litt usikker på om Hana and Alice ville være en film for meg.
Hana and Alice er en treg film, og er mer en film for jenter. Scener går veldig tregt, og istedenfor å gå direkte på sak går man rundt grøten. Da blir det lange scener som er pene å se på, men som ikke gir meg så mye som seer. Det er viktig at en er i riktig humør når man setter seg ned med slike filmer som Hana and Alice. Det er lite dialog, og bildene erstatter dialogen. Handlingen er heller ikke særlig spennende, da det er hverdagslige ting som er på agendaen. Slik er disse filmene, og noen ganger treffer dem, andre ganger ikke. Dagsformen er helt avgjørende for min egen del. Noen dager vil jeg se lette underholdende filmer, andre dager dypere filmer.
Handlingen er enkel. To jenter kjemper om en gutt, og samtidig får Alice tilbud om å bli fotomodell. Hun venter på sitt store gjennombrudd, men det er hard konkurranse å få sitt bilde i blader. Alice gir nesten opp, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det.
Jeg er ikke stor fan av filmer som varer i 140 minutter der handlingen er syltynn. Da må det kompenseres med lange scener med få ord og fine bilder. Jeg elsker visuelle filmer, men jeg vil også ha en film som klarer å engasjerer meg. Jeg vil føle at jeg bryr meg om de sentrale rollefigurene. Det klarer ikke Hana and Alice helt, selv om skuespillerne er sjarmerende og imponerer stort.
