Alice må hjelpe Mad Hatter med å finne familien sin som han mener fremdeles lever.
Alice Through the Looking Glass var en film som kom og gikk. Dette er en film som byr på en middelmådig filmopplevelse, dette er ikke en film man vil huske i ettertid. Den byr ikke på noen overraskelser, og fremdeles er dette et univers som er like stygt visuelt sett som den første filmen.
Problemet med Alice Through the Looking Glass er at den aldri klarer å engasjere med sin historie. Samtidig er det irriterende at de mindre karakterene i filmen ikke får så mye å gjøre, de får sine sekunder og så er de egentlig glemt. Filmen fokuserer for mye på Alice, det er flere karakterer her som burde ha fått mer skjermtid, det gjelder spesielt gjengen til Johnny Depp.
Jeg likte karakteren til Sacha Baron Cohen. Han er det eneste høydepunktet i filmen. Johnny Depp er jævla irriterende, det samme er Helena Bonham Carter. Det var så kjedelig å følge disse to igjen, de hadde utspilt sin rolle i den første filmen. Heldigvis er Sacha Baron Cohen et friskt pust i et tomt univers.
Når det gjelder Mia Wasikowska så er hun for gammel til å spille denne rollen synes jeg, og det blir for dumt at hun er en kaptein på et skip. Seriøst, hun må komme seg tilbake på kjøkkenet, for det er der hun hører hjemme. Det er ingen ved sine fulle fem som kjøper at hun er kaptein, det jeg kan kjøpe er at hun er kaptein på kjøkkenet.
Det var ikke så mange som brydde seg om at Alice in Wonderland fikk en oppfølger. Filmen er ikke elendig, men dette her har man sett mange ganger før og mye bedre. Sett, og fort glemt er fasiten.
