Alice in Wonderland (2010)

Off with their heads!

Jeg har null kjennskap til Alice in Wonderland-universet, så jeg hadde litt forventninger til denne versjonen regissert av Tim Burton. Men jeg ble skuffet. Tim Burton har blitt en kjedelig filmskaper som kanskje snart ikke har mer å tilby.

Det første jeg hatet var dataeffektene. Jeg er så lei av å se dataeffekter som ikke holder mål. Alice in Wonderland består nesten kun av dataeffekter, gamle kulisser hadde vært så mye bedre. Alt ser falskt ut, enten begynner jeg å bli gammel, eller så har jeg blitt visere. Jeg savner filmer som Jurassic Park og The Princess Bride. Jeg ville at Alice in Wonderland skulle være en blanding av de to filmene visuelt sett.

De fleste skuespillerne gjør en god jobb, men Crispin Glover er usedvanlig blek og Anne Hathaway leverer ikke en god rolletolkning. Det gjør derimot Helena Bonham Carter, som er bare herlig. Jeg humret godt hver gang hun kom på skjermen med sitt store hode. En herlig rollefigur, og klart den artigste rollefiguren i filmen. Nykomlingen Mia Wasikowska er også god. Jeg har fått med meg at en del syntes hun var kald og tom, det var jo litt meningen. Hun var en forvirret ung dame som fikk litt tid til å vokse som person etter å ha vært en tur i eventyrland.

Alice in Wonderland er klart myntet på de yngste. Historien fenger ikke, effektene er dårlige og kunstige. Med voksne øyne ser man feilene, og følelsen av å være i eventyrland er ikke her. Følelsen av å være i et dataspill var det jeg satt igjen med, det er aldri et godt tegn. At filmen kostet rundt 1,2 milliarder norske kroner å lage er vilt. Hva gikk alle pengene til? Hvis man har brukt så mye penger til dataeffekter, ville jeg krevd pengene tilbake, for dataeffektene går fra det middelmådige til direkte dårlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.