U2, roten til alt vondt.
Jeg har aldri likte U2. Jeg hater Bono, han minner meg om en ekkel pedofil dverg som ser ut som en slange med solbriller. Musikken finner jeg dørgende kjedelig, det er noe dødt over det hele. Til helvete med U2 og deres dølle musikk!
Killing Bono er en ganske artig film der vi følger to brødre som hele tiden er i skyggen av U2, og de prøver å få sitt store gjennombrudd som band. Sjefen, Neil McCormick, gjør bare gale valg som går ut over hans bror. Alt Neil McCormick gjør er å forpeste andres liv når han har høye tanker om seg selv. Alt som går galt, det får U2 og spesielt Bono skylden for.
Ben Barnes kan blir ganske stor, jeg trodde faktisk det var Jim Sturgess som hadde hovedrollen. Ben Barnes viser mange forskjellige sider av seg selv i rollen som en stabukk med for mye ære. Jeg ble mektig imponert over ham i Killing Bono. Skuespillerne har god kjemi, men dialogen sitter ikke helt, den blir for ujevn.
Musikk, drømmer og uflaks. Neil McCormick havner i en U2-psykose det er vanskelig å komme ut av. Det blir en absurd reise der andres drømmer blir knust av en mann med for stor stolthet. Killing Bono er ikke en film om U2, det er en film om to lokale band som startet samtidig, og der et av bandene ble senere til U2. Det andre bandet ledet av Neil McCormick, forsøkte hele tiden å få sitt gjennombrudd, men når en ikke griper en hjelpende hånd fra selveste U2, da blir nåløyet ekstra trangt.
