America is not a country it’s a business.
Bilde: 2.35:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
To personer ved hjelp av en tredje person raner et pokerspill som er arrangert av mafiaen. Mafiaen hyrer inn en leiemorder for å drepe de tre, pluss en stakkar som ikke hadde noe med ranet å gjøre.
Killing Them Softly er en pratsom film som føles ut som en Quentin Tarantino-film. Her forklarer karakterene alt i detaljer om livet og hvordan de utfører jobben de er satt til å gjøre. Filmmusikken er også noe som høres ut som er hentet fra en Quentin Tarantino-film. Killing Them Softly er en film som jeg føler har hentet mye inspirasjon fra kopimaskinen, Quentin Tarantino. Selv om han er en levende kopimaskin, så er det ikke noe tvil om at han vil bli husket som en mester i å skrive dialog om ting de fleste ikke bryr seg om.
Rollelisten er fin med tre solide skuespillere og en australier som mange kanskje vil huske fra filmen Animal Kingdom. Selv om filmen er mørk i perioder med drap, så kan man se at skuespillerne har det morsomt med dialogen og skuespillerne rundt seg. For Killing Them Softly er ganske morsom i perioder, og volden er brutal og blodig. Når en av karakterene dør i filmen, så dør han med stil i sakte film og selvsagt regner det. Han dør hardt!
Det største problemet med Killing Them Softly er når James Gandolfini dukker opp. Han syter og klager, og det han forteller er virkelig ikke interessant i det hele tatt. På dette tidspunktet faller kvaliteten betraktelig, spesielt på hotellrommet så holder han ikke kjeft i det hele tatt. Og når du først tror han er ferdig med klagingen, så tar han en liten pause for så å fortsette med klagingen. Dette ødelegger flyten til filmen, for før han dukker opp så er Killing Them Softly sjarmerende og ganske morsom. Det er morsomt at finanskrisen også rammer de kriminelle, finanskrisen er grunnmuren til filmens historie.
Jeg kan skjønne hvorfor Killing Them Softly ikke gjorde det noe særlig bra på kino, for målgruppen er ikke den gruppen som går så ofte på kino. Det er en pratsomt film som ikke følger standarden som Quentin Tarantino har satt. Men jeg likte filmen da den blander mørk humor med noen artige karakterer som ikke fortjener livets rett.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 3/10
Bildet er skarpt og klart, det er kun noen få scener som blir litt myke innendørs. Ellers er dette toppen.
Dialogen er klar, men i enkelte scener er den litt lav. Det skjer ikke så mye her da dette for det meste er en film som byr mest på dialog. I enkelte scener så fylles rommet opp av regnvær, og det blir fyrt av noen hagleskudd her som trykker godt fra seg.
Ekstramateriell:
Deleted scenes (9 minutter)
Behind the scenes (5 minutter)