Django Unchained (2012)

En fri mann.

Bilde: 2.40:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk

En slave blir frigjort av en dusørjeger. Sammen forsøker de å finne kjæresten til den tidligere slaven.

Django Unchained var en av filmene jeg så mest frem til i 2012, og filmen skuffet ikke, men jeg forventet litt mer enn det Django Unchained leverte. Jeg vil si at Django Unchained er den mest normale filmen sammen med Jackie Brown som Quentin Tarantino har laget som minst ligner og føles ut som en Quentin Tarantino-film.

Filmen er lang, og den mangler litt av den geniale dialogen som man forbinder med Quentin Tarantino. Selv om jeg ikke er så stor fan av westernfilmer, så forventet jeg litt ekstra galskap og eleganse når Quentin Tarantino skulle lage en westernfilm. Men det er svært lite energi her, helt til Leonardo DiCaprio og Samuel L. Jackson dukker opp, da blir scenene mye mer intense.

Voldsbruken ble jeg skuffet over. Hvor ble det av kreativiteten vi så spesielt i den første Kill Bill-filmen? Jeg følte ikke den gleden jeg forventet jeg skulle føle når jeg så Django Unchained, det skuffet faktisk mest. Filmen er vellaget, for all del, men jeg forventet en film som Kill Bill, da tenker jeg spesielt på den første filmen. Jeg ville ha mer gladvold og mye mer blodsøl.

Først når det gjenstår rundt en time så starter filmen, og da blir det spennende rundt middagsbordet. Da blir man vitne til en ekte Quentin Tarantino-film med noen intense scener og god dialog når Leonardo DiCaprio leker litt med en hodeskalle. Men actionkoreografien kunne vært bedre. Det er mange som dør mot slutten av filmen, men de fleste dør på samme måte. Jeg savnet mer brutalitet, råskap og variasjon.

Filmmusikken er solid, Quentin Tarantino vet hva slags musikk han skal bruke så Django Unchained føles unik ut og moderne. Han kan dette, og han skuffer ikke.

Jeg har fått med meg at mange synes dette er en litt ubehagelig film med tanke på slaver og brutalitet. Ærlig talt, hva slags film er det de så? Quentin Tarantino er ikke en mann som lager emosjonelle filmer. Han er en underholder, og heldigvis så underholder Django Unchained den siste timen. Jeg graver ikke dypere i en film som dette, da ser man feil film altså!

Slavene bryr man seg ikke om, det er den sentrale skurken som sammen med Christoph Waltz er sjarmtrollene i filmen. Slavene er bare pappfigurer uten personlighet, man bryr seg ikke om dem i det hele tatt. For man skal bli underholdt av en film som dette, så jeg skjønner ikke hvorfor noen blir emosjonelt rørt og sinte av Django Unchained.

Christoph Waltz spiller igjen den samme rollen som han gjorde i Inglourious Basterds, det betyr at han er svært sjarmerende og leken. Men nå holder det med denne rolletolkningen, nå må han se videre og se etter roller som holder igjen sjarmen, slik som i Carnage. Jamie Foxx imponerer ikke. Han er glatt, mangler karisma og hår på brystet. Han blir veldig tam og blodfattig. Idris Elba hadde vært den perfekte mann for denne rollen. Samuel L. Jackson leverer sammen med Leonardo DiCaprio en fantastisk rolletolkning, for en ond og utspekulert mann!

Django Unchained er en lang film som er underholdende og svært velspilt. Quentin Tarantino kommer trygt i mål med sin hyllest av westernsjangeren, men den er litt blodfattig sammenlignet med den første Kill Bill-filmen.

Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 4/10

Bildet er klart og detaljert. Det er ikke så skarpt, spesielt innendørs blir bildet mykt. Fargene blir også veldig varme mot slutten, men det passer til omgivelsene handlingen finner sted i.

Dialogen er klar og tydelig. Lyden er veldig varm og behagelig å høre på. Lydsporet er bredt og luftig, og når våpen blir avfyrt så sparker lydsporet godt fra seg.

Ekstramateriell:
Til Minne Om J. Michael Riva: Django Unchaineds Produksjonsdesign (12 minutter)
Sharen Davis´ Kostymer (12 minutter)
Spagettiwestern I Ny Drakt: Helter Og Stunts (13 minutter)
20 År Med Tarantino (1 minutt)
Soundtrack Spot (29 sekunder)