To rivaliserende gjenger har okkupert en by for å finne en skatt. En dag dukker det opp en pistolmann, og han er på innbyggernes side.
Sukiyaki Western Django er en remake av filmen Django som kom ut i 1966. I regissørstolen finner vi den gale men geniale mannen Takashi Miike. Denne mannen trenger ingen nærmere introduksjon for filmkjennere. Det spesielle med denne westernfilmen er at den er japansk, og at dialogen er på engelsk. Vi har japanske skuespillere som altså snakker engelsk. Selv om det var uvant i starten, så blir man vant med det underveis. Problemet er at noen av skuespillerne prater bedre engelsk enn andre, og de verste er vanskelig å tyde. Dessverre er det skuespillerne som prater dårligst engelsk som har de sentrale rollene i filmen, og filmen er ikke tekstet på engelsk. Dermed må man nødt til å lytte intenst og unngå forstyrrelser som knasking og andre ulyder.
Quentin Tarantino har en liten rolle i Sukiyaki Western Django. Han skyldte Takashi Miike en tjeneste, og da var det jo en liten genistrek av Takashi Miike å la dialogen være på engelsk. Quentin Tarantino er et stort navn, og da når man ut til massene i Vesten.
Nå er ikke jeg særlig glad i westernfilmer. Men når actionscenene i Sukiyaki Western Django begynte, satt jeg og smilte. For det tar av i beste Takashi Miike stil. Filmen har sine problemer som gjør at dette ikke blir en film helt i toppsjiktet. Det jeg har lagt merke til i en del Takashi Miike filmer er at han etablerer rollefigurene veldig godt, noen ganger litt for godt på bekostning av fremdrift og hendelser. Dette skjer også i Sukiyaki Western Django. Den første timen er faktisk litt kjedelig. Takashi Miike burde ha trimmet ned en del scener her, for filmen har en spilletid på to timer. Hadde han fått ned filmen 20 minutter, så hadde det vært glimrende.
Når det først skjer noe i filmen, er det så stilfullt og eksplosivt i beste Takashi Miike stil. Da er det ikke mange i verden som følger han når han er i form. Når det gjelder actionscenene er Takashi Miike i storform, og han viser oss fantastiske visuelle scener. Filmmusikken er også bra, og passer ypperlig til scenene.
Jeg satt igjen med blandede følelser etter å ha sett Sukiyaki Western Django. For det første må filmen ha engelsk undertekst. Selv om filmen i den første timen var treg og manglet fremdrift, klarer actionscenene og rollefigurene å veie opp for dette og tipper skalaen over til en positiv opplevelse. Dette var mitt første møte med asiatisk westernfilm, og jeg elsket actionscenene og rollefigurene. Nå ser jeg virkelig frem til den sørkoreanske The Good, the Bad, and the Weird som kommer ut i 2008. Regissør er den meget begavede Ji-woon Kim som står bak The Quiet Family, The Foul King, A Tale Of Two Sisters, A Bittersweet Life. Er det rart jeg har store forventninger?
