Det er full yakuza krig i byen.
Regissør er Takashi Miike. Denne gangen har han laget en film basert på et spill ved navn Yakuza. Hvis jeg ikke husker helt feil er det to spill i denne serien. Dessverre har jeg ikke spilt spillene, men jeg må se å få gjort det en dag. Det vil ta sin tid, da det er så mange gode spill å spille om dagen.
Etter det jeg har forstått følger Takashi Miike det første spillet ganske bra. Det er ikke lett å bli kjent med rollefigurene i filmen på 110 minutter, da spillet skal ha rundt 8-15 timer med historie og karakteroppbygging. Det merkes godt i Like a Dragon, og jeg mener at man burde ha spilt spillene for å få full glede av denne filmen.
Like a Dragon starter som et heftig fyrverkeri i typisk Takashi Miike stil, bare at volden er litt tonet ned i forhold til hans andre filmer. Vi følger forskjellig mennesker i byen som alle har et mål. Det er en av disse historiene jeg ikke likte så godt, og det var kjæresteparet som plutselig fikk for seg at de skulle bli ranere. Jeg brydde meg ikke et døyt om dette paret, og det samme kan sies om bankranerne. Disse scenen ble fryktelig kjedelige, og kulheten Takashi Miike er kjent for ble borte med disse rollefigurene.
Det er noen fargerike rollefigurer her. Den kuleste er den ene yakuza sjefen ved navn Goro Majima som har dilla på baseball. Fantastisk rollefigur med mye karisma, og fyren er virkelig voldelig. Helten Kazuma Kiryu er også kul, der han forsøker å finne moren til en liten jente. Men han er ikke like fargerik som Goro.
Det er noen større actionscener her, og i kjent Takashi Miike stil er det blandet en god dose humor i disse scenene, og det fungerer bra. Jeg skulle ønske det var litt flere actionscener i Like a Dragon, for dialogen og de irriterende rollefigurene som jeg nevnte ovenfor tok litt for mye av tiden her. Actionscenene er godt laget, selv om jeg ville ha minst to actionscener til.
Like a Dragon er nok en film som fungerer best for de som har spilt spillene, for noen form for karakteroppbygging er ikke til stede.
