Zebramannen vender tilbake.
Når Takashi Miike blir for alvorlig, pleier det å ende i en katastrofe. Når han ikke misshandler kvinner på det groveste eller er leken nok med mørk humor, blir filmene en prøvelse å komme gjennom.
Zebraman: Attack on Zebra City har så lite til felles med den første filmen. Galskapen har blitt erstattet med en dønn alvorlig film som har elendige skuespillere og et bedritent manus. All moroa er borte vekk, det skjer svært lite, og selv om Takashi Miike låner grønne utenomjordiske vesener fra den første filmen, hjelper det ingenting. Du skjønner det er fare på ferde når Takashi Miike er mer interessert i å ta nærbilder av skrittet til en lærkledd kvinne med store pupper. Jeg tror alle vet hvem som måtte ikle seg den drakten når Takashi Miike var ferdig med filmen.
En treg og tørr japansk film uten liv og gnist. Høydepunktet er en lekker musikkvideo, det er alt. Alt det som gjorde den første filmen god finner du ikke her.
