Det er jul, og vi følger en familie som ikke går så godt i lag. Under denne julefeiringen mister en gutt sin juleånd, noe som medfører at en halvdemon som kalles for Krampus dukker opp og han straffer personer som har mistet juleånden. Og han straffer disse personene hardt!
Krampus er regissert av Michael Dougherty, dette er mannen som sto bak Trick ‘r Treat (2007). Nå har han laget en grøsserkomedie, og temaet er julefeiring og en halvdemon som kalles for Krampus.
Jeg hadde gledet meg til å se Krampus, jeg hadde tro på at dette kunne være en herlig, liten grøsserkomedie som ville få meg til å smile.
Men for meg ble dette en skuffelse, jeg lo ikke en eneste gang. Jeg synes filmen bruker for lang tid før den virkelig kommer i gang. I starten følger vi den litt dysfunksjonelle familien som skal feire jul. Men når gjestene kommer så skjærer det seg, for denne familien går ikke godt i sammen. Det blir mye fokus på dette i starten, og dessverre klarer aldri Krampus å følge opp den første scenen utendørs når stormen starter. Denne scenen når datteren i huset er ute i uværet er veldig god og enkel, den klarer å trykke på de riktige knappene og visuelt sett er det pent å se på.
Ved siden av scenen jeg nevnte er pepperkakemennene det beste med hele filmen. De fleste av oss elsker rabiate pepperkakemenn, og jeg skulle ha ønsket at de fikk mer skjermtid i Krampus. De er så søte, jeg fikk lyst til å spise dem opp.
Når det begynner å ta av synes jeg det mangler større høydepunkter her. Det blir mye støy, latter og skriking, men det er dessverre ikke så mye å le av her. Filmen er heller ikke skummel, når den først forsøker å skape litt atmosfære skuffer den stort der klimakset uteblir helt.
Nei, Krampus er ikke en ny Drag Me to Hell. Den har noen gode ideer, men når alt kommer til alt blir den rett og slett for ordinær. Kreativiteten ble for meg en mangelvare.