En kameratgjeng fra Fredrikstad reiser til fotball VM i Tyskland for å se Norge spille sine kamper. De får en tur de sent vil glemme.
Hva kan man egentlig si om norsk film? Kjedelig, traust og ikke minst oppskrytt. Er selvsagt unntak som Veiviseren, Flåklypa Grand Prix og Uno som er noen av filmene jeg synes skiller seg ut. Når jeg satt meg ned med en norsk komedie forventet jeg meg det verste. Men så feil kan jeg ta!
For Lange flate ballær var sjarmerende og morsom. Vi har ikke verdens beste skuespillere, men de spilte bra. Hvorfor? De er helt naturlige, og de overspiller aldri slik som mange gjør. De var seg selv. Orlando Bloom har noe å lære fra disse karene.
Lange flate ballær er en lett komediefilm med mange artige scener og god komikk. Du vet at alt vil gå bra til slutt. For å nevne en av favorittscenen mine i filmen, må det selvsagt bli episoden med Hitler-barten. Denne scenen er hysterisk morsom, synes jeg da.
Dette er en film som får deg i godt humør. Ser du Lange flate ballær og forventer deg mye fotball, da vil du bli skuffet. Vi ser litt fotball i noen sekunder av gangen, og det er ikke bra laget eller spektakulært. Norge kommer langt i denne filmen, men husk at det er en feelgood-film der drømmer blir oppfylt uansett hvor urealistiske de er.
Norge vinner fotball VM? Tja, tror ikke det nei.
