Max Manus (2008)

Fortellingen om Max Manus.

Max Manus var den dyreste norskproduserte filmen som var laget før Kon-Tiki overtok den tittelen. De fleste har nok hørt om og sett Max Manus. Boka har jeg aldri lest, men jeg fikk lyst til å lese den etter å ha sett filmen. Jeg er ganske sikker på at boka er mer detaljert, og at man finner detaljer som mangler i filmen.

Max Manus er ikke en perfekt film. Jeg syntes ting gikk for fort unna, årene flyr av gårde og plutselig er krigen over. Max Manus burde vært delt opp i flere filmer så man ble bedre kjent med rollefigurene. Karakterdybden svekkes når det går så fort unna, og til tider føltes det ut som om jeg satt å så en TV-produksjon.

Jeg trodde nok at Max Manus skulle være litt mer spennende, det er ting mot slutten av filmen som blir veldig enkelt. Klimakset uteblir totalt nå et stort skip skal sprenges. Jeg savnet oppbyggingen og spenningen underveis. Jeg har ikke lest boka, så jeg vet ikke om det er kildematerialet eller manuset som er det svake leddet, men noe mangler i Max Manus. Mye føltes halvferdig ut grunnet tempoet som er for høyt.

Hovedfokuset ligger på kameratskap og krigens grusomheter. Jeg trodde nok at man ville få noen større actionscener i Max Manus, det skal jeg ærlig innrømme. Men det viste seg å være en film om en vanlig mann med mot, mot som de fleste manglet og mangler i dagens samfunn. Men med dette motet vil Max Manus få psykiske problemer, noe som er helt forståelig med tanke på det han gjorde for lille Norge. Max Manus var en helt, det er helt sikkert.

Axel Hennie er vel med Kristoffer Joner de beste skuespillerne Norge har. Kristoffer Joner hadde vært skivebom med sin nevrotiske stil, så Axel Hennie ble et naturlig valg som Max Manus. Jeg liker Axel Hennie, men han føltes ut for mye som Axel Hennie. Han klarer ikke helt å forvandle seg til Max Manus, det blir bare halvveis, ikke noe mer. En halv Max Manus, er en halvdel for lite. Axel Hennie klarer heller ikke å få frem demonene Max Manus måtte slite med. Man kan se på slutten av filmen at det kommer noe frem, men da er jo filmen ferdig. Demonene som spiser opp Max Manus uteblir, og det er jo akkurat det som er et viktig element i filmen, synes i hvert fall undertegnede. Resten av skuespillerne gjør ikke mye ut av seg, nesten hvem som helst kunne ha spilt deres roller, spesielt Nicolai Cleve Broch burde ikke ha medvirket i filmen. Beklager, men fyren er ikke mye til skuespiller.

Jeg virker sikkert i overkant streng, med med alle lovord fra kritikere til kassarekorder, sitter jeg igjen med følelsen at man skryter opp en film som har sine kvaliteter, men som ikke er like god gjennomført som de fleste skal ha det til. For min del så er det helt klart at Max Manus burde vært delt opp i flere filmer, for selv om filmen er Norges dyreste film, fikk jeg aldri følelsen av det.