Alkohol og oppvekst.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Svensk Dolby Digital 5.1
Undertekst: Norsk
Vi følger en far som må ta seg av sin datter når kona finner seg en ny mann. Det blir ikke lett når faren er veldig glad i alkohol, men datteren står ved hans side i tykt og tynt.
Meg eier ingen var en av de mest kritikerroste skandinaviske filmene som kom ut i 2013. I hovedrollen finner vi Mikael Persbrandt som den alkoholiserte faren som må ta seg av sin datter når kona finner seg en ny mann.
Meg eier ingen er en realistisk og jordnær film som fokuserer på forholdet mellom far og datter. Filmen går aldri i dybden på problemene som faren har, han begynner å drikke hardere etter at hans kone finner seg en ny mann. Det tror jeg er hele grunnen til det personlige helvete han kommer opp i. Mer sier egentlig ikke Meg eier ingen.
Meg eier ingen blir aldri kjedelig da de to sentrale skuespillerne er fantastiske i sine roller, og de har en veldig god og naturlig kjemi. Mikael Persbrandt vet jo alle er en stor klasseskuespiller som selv har sine personlige problemer med diverse saker. Så ikke uventet leverer han en sterk og minneverdig rolletolkning som faren som har et hjerte av gull, men han møter veggen hardt.
Samtidig må jeg gi ros til skuespillerinnen som spiller datteren i den andre akten. Det er spesielt i denne akten at Meg eier ingen er på sitt sterkeste, man føler med datteren og beundrer henne siden hun ikke gir opp sin far. Men spørsmålet er hvor lenge hun vil takle presset, for en dag sier det seg selv at hun må si stopp og ta et farvel med sin far.
Filmer som Meg eier ingen kan fort bli kjedelige, men her gikk tiden veldig fort. Det er vel ikke noe annet enn å si at hvis du liker jordnære filmer med fantastiske skuespillere som skinner i sine roller, så er Meg eier ingen virkelig en film man må få med seg.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, naturlig og mykt.
Dialogen er høy, klar og tydelig. Filmmusikken fyller opp rommet noen ganger med sår og fin filmmusikk.