En skuespillerinne blir funnet død, og en reporter forsøker å finne ut hva som egentlig hendte. Ting tyder på at hun ble presset til å ha sex med en mektig sigarmann.
Det er ikke noe nytt at kvinnelige skuespillere gjør mye rart for å få roller. Men noen ganger har de heller ikke noe valg, de blir presset opp i et hjørne og dessverre så overgir de seg.
Det var ikke lenge siden en sørkoreansk skuespillerinne tok sitt eget liv, og i et brev så beskrev hun hvordan hun opplevde filmbransjen i Sør-Korea. Norigae er en film som forteller det samme, hvordan det er å være kvinne i dette yrket der mektige menn er ute etter å få seg et nummer, de tenker ikke på konsekvensene av det de holder på med. Dette er spesielt et stort problem i Sør-Korea.
I starten er Norigae veldig rotete og kaotisk der mange karakterer blir introdusert. Da er det best å holde tunga rett i munnen og følge med på skjermen og alle navnene som blir nevnt. Det blir klarere underveis, heldigvis.
Problemet med Norigae er at den aldri klarer å engasjere. Jeg klarer ikke å føle sympati for personer som gjør dumme valg for å nå sine egne mål, i Norigae er det rikdom og berømmelse. Noen velger å suge kukken til mektige personer, det er deres valg. Det er noe annet hvis det er med tvang eller voldtekt. Selv om skuespillerinnen på en måte blir truet her, har hun også blitt med på leken, og da må hun også tåle steken. Jeg følte ingenting for denne naive karakteren.
Norigae er en film som ikke klarer å engasjere eller røre. Den blir rett og slett veldig flat i alt den gjør. Karakterene har ikke puls, filmen ser stygg ut og den har en liten overraskelse på lager i sluttminuttene, noe som burde vært fjernet. For noe tull, hva i alle dager var poenget? Gjorde representanten for påtalemyndigheten en så god jobb at en en høytidelig advokat måtte skitne til hennes navn?
Nei, dette var trøtte greier. Så lite energi, så lite spenning.
