Vi følger tre tenåringsjenter som starter et punkband.
Jeg liker musikk og oppvekstfilmer, så jeg satte meg ned med store forventninger når jeg skulle se Vi er best. Filmen er god, men den var ikke helt slik jeg forventet den skulle være.
Den første halvdelen er klart den beste halvdelen når jentene forsøker å lage en låt. Det høres ikke bra ut, det gjør det heller ikke når de endelig skal opptre.
Men etter et møte med to gutter så blir det litt sjalusi blant to av jentene. Dette var et dumt valg i mine øyne, det mest sjarmerende med denne type filmer er å se tenåringer som skiller seg ut og som forsøker seg på ting de ikke helt behersker. Jeg fikk inntrykk av at skaperne bak filmen glemte den regelen.
Vi er best har sjarmen, men den kunne også vært så mye bedre med litt mer fokus på det viktigste, nemlig musikken og pågangsmotet til tenåringsjentene. Vi er best blir litt for ufokusert i lengden, og romantikken er ikke særlig interessant.
