Vi følger en tenåringsjente som begynner på en ny skole. Hun flytter inn sammen med moren til en tidligere lærer, og hun forsøker å starte sitt liv på nytt. Men hva er det som har hendt i hennes liv?
Han Gong-ju er en velspilt film med et alvorlig tema som ikke filmen røper fra starten av. Det blir litt kryptisk i lengden, men underveis får man se hva som hendte i protagonistens liv.
Dette er en mørk film uten så mye håp . Det er ting her som jeg føler blir for ille, for en nordmann og normal sett i Vesten så hadde ikke foreldre gjort det man ser foreldrene gjør i Han Gong-ju. Mer kan jeg ikke si, for da røper jeg for mye av handlingen.
Han Gong-ju brenner sakte, den får deg deppet og trist, for her finnes det ikke mye håp. Filmen vil også gjøre deg kvalm, det går en grense for hva disse foreldre gjør for sine unger, og foreldrene til protagonisten kan ikke nesten bli dårligere foreldre. Akkurat på det punktet føler jeg at protagonisten får gjennomgå litt for mye i livet sitt, for meg så ødela det litt av realismen. Men nå skal det sies at noen får utdelt veldig dårlige kort i livet.
Han Gong-ju er en depressiv film som for meg ikke føltes helt realistisk ut med tanke på det dårlige støtteapparatet og dårlige foreldre. Det ble en overdose for mye ondskap og galskap, den kunne ha tatt det litt roligere på det punktet.
