En filippinsk kvinne får jobb i Singapore. Hun skal være hushjelp og samtidig passe på en ung gutt som har atferdsproblemer.
Ilo Ilo er en jordnær film med ekte mennesker som forsøker å få endene til å møtes. Den filippinske hushjelpen får ikke en god start med den unge gutten som ikke gjør som hun sier. Foreldrene til den unge gutten har begge jobb, men plutselig blir det andre økonomiske tider og de begynner å slite med økonomien.
Jeg hatet virkelig den unge gutten i Ilo Ilo. Det er noe galt med ham, han er en skikkelig drittsekk, en kunne jo tro at han var selveste sønn av satan. Han trenger profesjonell hjelp og bedre foreldre.
Men underveis får han og hushjelpen mye bedre kontakt, noe som gjør at moren blir litt sjalu. Det er en interessant utvikling å følge med på, og man får vondt av hushjelpen som nesten hele tiden blir overvåket av moren som tror det verste om henne.
Ilo Ilo er en velspilt film som har sine ubehagelige øyeblikk med spesielt moren som ser ned på sin hushjelp. Det er som sagt en jordnær film, det føles ut som om vi følger ekte mennesker hele tiden.
