Et eldre ektepar besøker ungene sine i Tokyo.
Tokyo Family er basert på en film som heter Tokyo Story, regissert av Yasujirō Ozu. Jeg har ennå ikke sett noen av filmene til Yasujirō Ozu, før eller siden må jeg selvsagt det siden Yasujirō Ozu av mange filmkjennere regnes som en av de beste regissørene i japansk filmhistorie. Tokyo Story regnes også som en av tidenes beste filmer, så det er ikke helt bra at jeg ennå ikke har sett den filmen. Jeg går i skammekroken frivillig!
Enkelt fortalt følger vi en familie i deres hverdag når de får sine foreldre på besøk. Filmen varer i 150 minutter, enkelte scener går tregt unna, men når skuespillerne er så gode som de er, blir man med på turen og tiden går faktisk veldig fort.
Problemet med filmen er at karakterene er veldig endimensjonale. de alle har sin egen lille rolle, men når filmen var ferdig så følte jeg heller ikke at det var noe poeng her i det hele tatt. Jeg savnet dybden som dessverre ikke karakterene i Tokyo Family har. Ingen i familien er feilfrie, men det dukker opp en ung kvinne som nesten er perfekt. Hun er den eneste grunnen til at jeg kunne tenkt meg å bli en kannibal, hun heter selvsagt Yû Aoi.
Tokyo Family er ikke en feilfri film. Men den var underholdende, har gode skuespillere og en dose hjertevarme. Men lærer man noe av filmen? Nei, det gjør man ikke.
