Hukommelsestap og hypnose.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 7.1
Undertekst: Norsk
Simon jobber for et auksjonshus som selger verdifulle kunstskatter. Sammen med fire yrkeskriminelle stjeler de et maleri, men ting går ikke helt som planlagt. Simon får hukommelsestap, og han husker ikke hvor han gjemte det verdifulle maleriet. Simon oppsøker en hypnotisør som skal forsøke å få ham til å huske hvor han gjemte maleriet. Han har fire slemme menn som venter på å skade ham hvis han ikke finner ut av hvor han gjemte maleriet, men det er kun et problem av mange.
Trance ble ikke så godt mottatt av fans og kritikere. Mange mener at dette er en av de svakeste filmene til regissør Danny Boyle. Jeg kan skjønne de som ikke helt likte filmen, for den er ganske kaotisk og litt overalt når gjelder tone og sjanger. Men jeg ville se slutten, jeg ble med på reisen og jeg kan ikke si jeg angret på det.
Åpningssekvensen er god med dundrende filmmusikk i kjent Danny Boyle-stil. Han er bare fantastisk når han slipper energien og filmmusikken løs, det gjelder både åpningssekvensen og avslutningsekvensen. For en energi! På dette punktet skuffet ikke filmen.
Det som er problemet er at det er vanskelig å finne ut av hvilken sjanger Trance hører hjemme i. Den er litt morsom til tider, den har en ekkel og trykkende stemning og den kommer med en vending som forvandler Trance til to filmer i en. Det viktigste er at man som seer forsøker å få med seg detaljene i historiene og bildene som blir vist på skjermen. Trance klarer å aktivisere hjernecellene og oppmerksomheten.
Men Trance blir en kald og forvirrende filmopplevelse som nok mange ikke vil like. Dette er for det meste en kald og steril film uten følelser der alle karakterene er noen drittsekker. Følelser kommer først inn i bildet når den store vendingen kommer, men selv da er fremdeles karakterene dårlige mennesker man ikke bryr seg om.
Jeg likte filmen, jeg elsker energien og den visuelle stilen til regissør Danny Boyle. Jeg likte den paranoide følelsen Trance klarte å skape, hva pokker er det som foregår her? Karakterene bryr man seg ikke om, det er som sagt energien og stilen til Danny Boyle som gjør dette til en ganske god filmopplevelse hvis man spesielt er fan av Danny Boyle og hans merkelige eksperiment som heter Trance.
Bilde: 8/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 6/10
Bildet er klart og mykt. Kvaliteten er som forventet ikke den beste når det er Danny Boyle som er regissør. Jeg har ikke sett så mange filmer som har utmerket seg når det gjelder bildekvaliteten når regissøren heter Danny Boyle. Han bryr seg ikke så mye om å kontrollere lyset, han elsker farger, mørket og han bruker forskjellige kameratyper. Da sier det seg selv at bildekvaliteten ikke blir strøken.
Dialogen er klar og tydelig. Filmmusikken fyller opp rommet med pumpende filmmusikk som er bredt og luftig. Man må se de fleste filmene til Danny Boyle med høyt volum.
Ekstramateriell:
Deleted Scenes (16 minutter)
The Power of Suggestion-Making Trance (34 minutter)
Danny Boyle Retrospective (15 minutter)
Short Film: Eugene by Spencer Susser (13 minutter)