En dum kvinne med en veldig tung koffert blir arrestert for smugling av en større mengde med kokain i Frankrike. Hele 30 kg snakker vi om! Hun sier at hun ikke visste hva kofferten inneholdt, uten at det hjelper noe. Hun blir videresendt til et fengsel i Martinique, og der får hun et vanskelig liv på grunn av kommunikasjonsproblemer og en fransk rottekvinne som liker mus. Sørkoreanske myndigheter er ikke mye til hjelp, og ektemannen forsøker sitt beste med å skape blest om saken.
Way Back Home er basert på en sann historie. Sørkoreas beste kvinnelige skuespillerinne har hovedrollen i denne filmen. Dette er en film som normalt sett burde ha emosjonelt rørt meg mer enn den gjorde. Men uansett så klarer jeg ikke naive mennesker som gjør dumme ting og valg i livet. Derfor følte ikke noe særlig for hennes situasjon, det jeg følte sinne for var de udugelige personene som jobbet i den sørkoreanske ambassaden. Det er spesielt to menn som er helt udugelige, og filmen bruker sin tid på disse to tullingene som oppfører seg som evneveike menn som kun er ute etter gratis ferieturer og middager. Noen som kjenner seg igjen? Jævla snyltere, la de heller få jobb som mineryddere!
Ved siden av at kvinnen gjør et dumt valg i mine øyne som da ødelegger mye av sympatien jeg skal føle for henne og hennes situasjon, så blir det rett og slett for mye gråting og sår filmmusikk. Det blir så mye at middagen var på vei å komme opp igjen. Det blir en overdose med sørkoreansk melodrama.
Så har vi den slemme, lesbiske fangevokteren som selvsagt må voldta kvinner siden hun ligner på en rotte, en fransk rottekvinne som må få musen sin slikket ren, og den musen ligner sikkert på en blå rosinbolle. Nå vet jeg ikke helt hva som skjedde under fengselsoppholdet, men dette ble for mye, det føltes ut som jeg så en helt annen type film som ikke representerte virkeligheten. Mulig det skjedde, da må jeg skylde på alle filmene jeg har sett med denne karakteren i.
Way Back Home kunne nok ha vært en bedre film hadde spilletiden vært kortet ned med en halvtime, og at den hadde kuttet ut noen emosjonelle scener som er til å kaste opp av.
