Kjærlighet og løgner.
Take Me Home Tonight finner sted på 80-tallet, et mislykket forsøk sådan, for her fikk jeg ikke følelsen av det beste tiåret noensinne. Historien er enkel og ganske tom, løgner og kjærlighet, en natt der drømmer oppfylles og man kanskje finner er retning i livet.
Topher Grace viser hvor liten rekkevidde han har som skuespiller, Anna Faris har fått mentale problemer, se på den stygge underleppa! Anna Faris, hva har du gjort med deg selv? Det ser ut som om hun har eldes 10 år. Hun er nok et offer for det syke Hollywood. Teresa Palmer er den som overbeviser. Hun er søt, mystisk og har en sjelden utstråling som de fleste yngre skuespillere mangler. Hun ligner litt på Kristen Stewart, bare at hun er en mye dyktigere skuespillere som kan spille bedre med ansiktsuttrykk enn Kristen Stewart. Blir spennende å følge hennes karriere, her lukter det noe stort hvis hun gjør riktige valg.
Kun en gang lo jeg, det er sexscenen med Dan Fogler, ekle gamlingen var genial. Synd at filmen ikke følger opp mer med komedie, for det blir for mye romantisk kliss og løgner. Take Me Home Tonight er en dramakomedie som finner sted på 80-tallet, hvorfor den gjør det skjønner jeg ikke, for som sagt er det ikke mye 80-talls følelse her. Hvorfor legge handlingen til 80-tallet når mange mennesker har de samme problemene som Matt Franlin har, man trenger ikke å legge handlingen til et spesielt tiår, det holder lenge med nåtiden. Rett og slett et merkelig valg.
Take Me Home Tonight er nok en film som ønsker å si noe, som prøver å være dypere enn den er, men jeg fikk ingenting ut av filmen. Det finnes så mange filmer om å finne seg selv når man er yngre som er bedre enn Take Me Home Tonight, forsøket var ikke godt nok.
