To yngre brødre må splittes opp når moren deres blir alvorlig syk. Ingmar som er den yngste av dem må bo hos sin onkel uten sin hund som havner på kennel. Ingmar blir en kasteball mellom familiemedlemmer, og selv om han treffer og får nye venner, så vil livet by på harde utfordringer for en ung og skjør gutt.
Mitt liv som hund er en ærlig og varm film selv om den er ganske brutal, for protagonisten Ingmar får virkelig kjørt seg. Man får selvsagt vondt av den unge gutten som ikke får en normal oppvekst når livet ikke alltid er like rettferdig.
Du skal være jævla kald hvis du ikke kjenner tårene presse på mot slutten av filmen, da var begeret fylt helt opp og nok var nok. For Ingmar blir jo regelrett torturert, for han aner ikke hva som skjer og han tror det beste at ting vil ordne seg. Da hadde det faktisk vært bedre og fortalt gutten at hans mor er alvorlig syk, og at hunden han venter på har blitt avlivet. Det var slik jeg tolket det. Det er bedre å få seg en trykk i trynet enn to skikkelig harde, for Ingmar føler glede når han bare venter på å komme hjem og møte sin mor og hund igjen.
Gutten som spiller Ingmar er fantastisk i rollen som den uskyldige gutten. Han er vill, han er varm og han er redd. Det er ikke mange som kunne ha spilt så bra som Anton Glanzelius. Han leverer en av de beste rolletolkningene jeg har sett av et barn i en filmrolle. Tomas von Brömssen er også solid, det er han alltid. Han oser trygghet og varme i en tung tid for en ung gutt.
Mitt liv som hund er en fantastisk vellaget film som tok meg tilbake til barndommen. Den vekte gode og varme minner, men også vonde minner når livet ikke går på skinner for et ungt sinn som ikke helt er forberedt på livets realiteter. Dette er en ekte film jeg vil si så å si alle vil kjenne seg igjen i. Det her var en trist, men samtidig fin reise når menneskene vi treffer på bygda er så vennlige. Og filmmusikken er nydelig, den blir aldri oversentimental, den presser seg aldri på, den utfyller budskapet på en rolig og ærlig måte. Som sagt, dette er en ærlig og naturlig film.
Var på tide ja! Godt å se at den fikk 10 sin. Beste svenske barne/ungdomsfilm, da den er like fin for voksne. Jeg rangerer denne høyere enn Ronya Røverdatter.
Ja, det var en fin film. Takker for tipset. 🙂
De drev og tullet med en amerikansk versjon av denne i Hollywood for en del år siden (ikke å forveksle med “my life as a dog med Kevin Bacon, som er en helt annen film) men regissøren som fikk tilbudet, sa at det ikke var interessant for ham, siden originalen var så god, de fikk heller kjøpe de amerikanske rettighetene og sende den på kinoene med subs. Bra det, denne filmen hadde ikke Hollywood klart å gjøre ære på.