Myndighetene tar aldri feil!
En byråkrat finner en feil som har kostet en uskyldig borger livet, samtidig drømmer han om en kvinne han plutselig møter i virkeligheten. Han blir en samfunnsfiende når han underveis bryter lover og regler for å finne ut hvem kvinnen er, og han forsøker også å rette opp feilen som skjedde med den uskyldige mannen som ble arrestert.
Dette var første gang jeg så Brazil, en dystopisk film med mye satire. Jeg liker regissør Terry Gilliam, og Brazil regnes som en av de beste filmene han har laget. Filmen var god, og den har en herlig historie om byråkratiet som mange vil kjenne seg igjen i. Men jeg fant filmen for lang, og kjærlighetshistorien fungerte ikke i det hele tatt med den lite attraktive kvinnen. Alt det som foregikk i drømmene fant jeg ikke interessant i det hele tatt, det vi si neste alt.
Skuespillerne er gode, og humoren fungerer ypperlig med det blåste systemet og de ødelagte karakterene fanget i sitt eget sinn, og det hjelper heller ikke at verden de lever er like gal. Det er her Brazil briljerer, men også her blir mange scener for lange og det går litt tregt under i perioder.
Brazil verter opp med en overraskende slutt som virkelig var et uventet slag i trynet. Jeg forventet ikke en slutt som dette da Brazil for det meste er veldig lystig selv med terrorbomber og myndigheter som gjør livet surt for sine borgere. Derfor sjokkerte slutten meg, og jeg tror jeg ikke er den eneste.
Brazil er en spesiell film, laget av en spesiell mann som vil underholde en spesiell gruppe, nemlig filmelskere.
