Visit my YouTube channel here.

Ladyhawke (1985)

Forbudt kjærlighet.

Bilde: 2.35:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Ekstramateriell: Trailer

En forbannelse hviler over to elskere som forvandles til dyr om dagen og natten. Men så dukker en merkelig type opp som kanskje kan hjelpe dem med å bryte forbannelsen, men farer lurer overalt og biskopen som kastet forbannelsen er ikke lett å bli kvitt.

Ladyhawke var en av få eventyrfilmer som jeg ikke så når vokste opp på åttitallet. Jeg hadde mine favoritter i sjangeren, jeg likte best sverdfilmer, spesielt Conan-filmene. Jeg valgte heller å se favorittfilmene mine om igjen på den tiden enn å leie filmer som Ladyhawke. Jeg husker jeg leste handlingsreferatet bakpå coveret til Ladyhawke, og det fristet lite å se denne, samme gjaldt for den fantastiske The Princess Bride. Jeg ville ha store muskelbunter som svingte store sverd med mye blodsøl. Jeg var jo så søt på den tiden.

Ladyhawke var som forventet en film mer for jenter enn gutter da det er svært lite action her. Jentene vil normalt sett falle for den vakre og rørende historien, mens guttene muligens vil bli litt skuffet over at filmen er så mild, selv med et hevnmotiv.

Filmen er litt treg den første timen, det skjer ikke så mye og verden vi befinner oss i er veldig liten og har få karakterer. Protagonisten er irriterende der han hele tiden klager og snakker til Gud. Det blir litt for mye religionsprat i Ladyhawke. Når det gjelder Matthew Broderick så ødelegger han følelsen av å se en fantasifilm med sin moderne rolletolkning. Jeg har alltid hatet ham som skuespiller, men jeg ser glimtet i øyet han hadde på denne tiden som han mistet etter åttitallet. Han prater og ter seg som Ferris Bueller i Ladyhawke, og den filmen kom ut noen år etter Ladyhawke. Rutger Hauer var det morsomt å se i en ikke skurkerolle. Han er god og naturlig, og Michelle Pfeiffer er alltid like skjønn og god som vanlig.

Filmmusikken er veldig ujevn, spesielt i starten så er filmmusikken direkte fæl, den passer ikke inn i dette universet i det hele tatt. Heldigvis mot slutten av filmen så får vi strykere som gjør scener sårere og vakrere med kjærlighet som beseirer ondskapen.

Ladyhawke er ikke like god The Princess Bride, men det skal mye til. Men jeg ser kvalitetene her, spesielt er dette en fin film for jenter som ikke liker for mange drap og stygge voldsscener. Det som er synd er at skurken i filmen ikke har noe personlighet, han er bare med i noen få scener, det er alt.

Bilde: 7/10 Lyd: 7/10 Ekstramateriell: 1/10

Bildet er mykt med matte farger. Det virker ikke som om man brydde seg om å kontrollere lyset, for det er veldig mange farger her på skjermen samtidig som gjør at bildet ikke ser så bra ut som det burde ha gjort. I enkelte scener så er bildet veldig skarpt, så filmen kunne sikkert ha sett bedre ut.

Lyden er lav. Lydsporet benytter seg mest av senter og fronthøyttalerne. Dessverre er det ikke noe bass her i det hele tatt. Sidehøyttalerne får nesten ikke noe å jobbe med. Men selv om lyden er lav, er den i det minste klar.

Ekstramaterialet består av en trailer, det er alt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.