The Goonies (1985)

Goonies never say die!

Det er ingen tvil, The Goonies er og forblir den beste eventyrfilmen for barn. The Goonies er filmen jeg og mange andre vokste opp med på 80-tallet. Dette var en av filmene som gjorde at jeg fikk interesse for film, og som hadde stor betydning for meg senere som filminteressert.

Det er ingen filmer som klarer å skape magien og eventyrfølelsen man finner i The Goonies. Allerede de første tyve minuttene føler man at det er noe spesielt med filmen. Introduksjonen av karakterene, til den stemningsfulle filmmusikken. Skuespillerne har god kjemi, alle de yngste leverer varene så det holder. Her har vi mange fargerike personligheter som setter sitt preg på filmen, og skuespillerne er gode. Her hadde vi noen kommende stjerner, og de tre i familien Fratelli kjenner de fleste filmkjennere. Herlige skuespillere med mye karisma.

Det unike med The Goonies er etter min mening at den treffer en vanskelig målgruppe, tenåringer. Den har så mye sjarm og artige scener som skiller den klart ut fra typiske barnefilmer, se spesielt den første timen som er veldig mørk. Og når Sloth viser sitt pene ansikt, kan en nesten spørre seg om han ikke er i feil film. For Sloth er skremmende stygg og truende, men igjen, det er nettopp dette som skiller The Goonies fra andre filmer. The Goonies er nok for skummel for de aller yngste, men vent noen år, og du vil ha en takknemlig unge som vil takke deg for resten av livet etter at han eller hun har sett The Goonies.

Jeg har sikkert sett The Goonies 25-30 ganger. Det er og forblir en unik film som har eventyrfølelsen fra Indiana Jones-filmene, eventyrfølelsen som ikke noen andre filmer for barn har klart å gjenskape. The Goonies er og forblir den beste filmen eventyrfilmen for barn, på en fin andreplass kommer The Princess Bride.