According to my Uncle Seth, an accident like this is exceptionally rare.
Endelig en film som ikke skuffet. Super 8 kan ikke hamle opp med The Goonies, men det er det ingen som kan. Men Super 8 er fremdeles en god og meget underholdende film for de yngre og oss eldre som elsker The Goonies. E.T. møter Cloverfield er formelen, og når J.J. Abrams er regissør blir det en herlige nerve som er til å ta og føle på, og selvsagt mye lens flare.
Det Super 8 mangler er bedre og mer karismatiske rollefigurer som The Goonies hadde. Militære i denne type filmer er kjedelige og stereotypiske, det kunne Super 8 klart seg uten etter min mening. Det viktigste er at de yngste rollefigurene har noe spesielt ved seg som skiller dem ut fra andre på samme alder, og som gjør at man faller for disse eventyrlystne rebellene. Men det er bare en av dem som skiller seg ut og som tar oss med tilbake til 80-tallet, og det er gutten med den stygge reguleringen, Ryan Lee. Han liker eksplosjoner, han hører hjemme på slutten av 70-tallet og tidlig 80-tallet. Han er ikke pen, men det er en type personlighet jeg kan kjenne igjen både med sitt utseende og personlighet. De andre er så å si like, med unntak av Elle Fanning som er en jente. Hun er klart den beste skuespilleren i hele filmen, hun har en lysende karriere foran seg. Jeg tror hun vil bli bedre enn storesøster, Dakota Fanning, det sier sitt.
Super 8 holder ikke et høyt tempo, den tar seg god til med å bygge opp atmosfæren og rollefigurene. Når det først skjer noe, så er det spennende og spektakulært. Togkrasjet tidlig i filmen setter standarden for effekter og hva som senere venter i den avdelingen. Historien er enkel, og med litt for like rollefigurer kan filmen kanskje bli tam for noen. Super 8 har ikke sjelen til The Goonies, du føler at Super 8 er laget dette tiåret der filmer er pene å se på, men som mangler litt sjel. Jeg fikk heller aldri følelsen at vi befant oss på slutten av 70-tallet, det blir for pent og sterilt.
For oss som savner en film som The Goonies, så er jeg ganske sikker på at min generasjon vil sette pris på hva Super 8 forsøker å gjøre. Nemlig å underholde og ta med oss tilbake i tid når denne type filmer var best i sitt slag, og fremdeles er. Men at filmen har sine problemer, er det ikke noe som helst tvil om.
Å be om skuespillere med liv og hjertevarme eller en gilm med glimt i øyet fra Hollywood roboten Abrams, er like sannsynlig som om Goebbels skulle lage koselige familiefilmer med jødiske barn i hovedrollen. Å sammenligne denne filmen med Goonies fornærmer meg faktisk. Kaptein Sabeltann er dønn ærlig nærmere Goonies i kvalitet enn dette sure oppstøtet av ett forsøk på å kopiere vinnerformelen fra E,T. Mangle gode filmer bruker oppskrifter fra klassikere, men denne er ikke i nærheten av klasse. Denne filmen kommer på omvendt skala av ordet klasse.
Hvis jeg noen gang hører så mye som ett rykte om at Abrams eller Spielberg (som er en robot, han ble med E.T. på romskipet, og etterlot seg en robotkloning, annen forklaring finner jeg ikke på dritten han har regisert etter E.T.) skal lage en Goonies remake, skal jeg seriøst reise til Hollywood og sløye begge med en sløv samekniv.
Tja, ikke enig her. The Goonies kan ingen følge, og Super 8 har sine problemer. Men nå har Abrams satt sitt preg det siste tiåret, og jeg liker atmosfæren han klarer å skape. Filmen er lite original, men den er noe av det bedre jeg har sett fra Hollywood, og den tok meg tilbake til barndommen igjen. Men den mangler varmen til The Goonies, der er jeg enig med deg der du beskriver Abrams. Der er han svak.
Respekterer forskjell i smak, tilogmed hvis det betyr at noen liker super 8. Men kan ikke fatte at denne er på favorittlista for 2011 mens 50/50 med 2 av de mest spennende unge skuespillerne Joseph Gordon-Levitt og Anna Kendrick i de bærende hovedrollene.
Jeg er så vant til sykdom og drama, spesielt japanerne kan dette best, så 50/50 blir for Hollywood til slutt. Det er ikke så mye spesielt med 50/50, det er bare at det er en kommersiell Hollywood-film med to typer forskjellige skuespillere som tar opp temaet kreft. Seth Rogen og den feige slutten ødela 50/50. Det var en god film som burde ha satset på det mørkere uten Seth Rogen, og fremdeles beholdt galgehumoren. Selv i Fanboys dør jo vår kreftsyke venn.
Jeg ser så mye forskjellig, og det skal noe spesielt til for å begeistre meg. 50/50 hadde ikke det lille ekstra, det hadde Super 8. Så Super 8 fortjener denne hedersplassen. Hjernen og hjertet er helt sikker i sin sak.
Elle Fanning er da mye bedre enn Kendrick! 🙂
Elle Fanning er 14 eller15 år gammel, så hun er ført opp under kategori “mulig talent”, samme som Chloe “ett eller annet” fra Kickass….hehe
Elle Fanning spiller som om hun er over 30 år gammel og godt etablert i Hollywood. 🙂 Bedre enn de fleste, samme som storesøster var når hun var yngre. Tror Elle Fanning har en stor fremtid foran seg, er nå mer usikker på storesøster som har stagnert.
Ikke helt enig i at storesøster har stagnert, hennes rolle i runaways (2010) er god og viser modning i sammenheng at hun er i ferd med å kjønnsmodnes fra barne til “ung vokesn” skuespiller. Etter dette har hun dessverre vært bundet opp i disse forjævlige twilight søppelet, men hun har 2-3 gode filmer i produksjon og post-produksjon, ser frem til å se gjennom disse, kanskje spesielt “Effie” men også “The motel life” ser interessant ut. Men tilbake til Super 8, etter å ha sett den på nytt å prøvd å legge klisjehatet mitt til side, er jeg enig i at filmen er brukbar, men jeg vil aldri strekke meg lenger enn en meget svak 6/10
Stagnert ble kanskje feil ordvalg. Hun begynner på nytt, en ny epoke starter, håper jeg. Blir også spennende å se hva som vil skje med Chloë Grace Moretz, når hun blir tre år eldre. Synes sistnevnte er mer spennende om dagen, hun velger tøffere roller, samtidig hun kan spille en vanlig hjerteknuser. Blir spennende å se på utviklingen til disse to.
Gleder meg til å se den igjen. Først etter to visninger blir jeg mer sikker på karakteren jeg gir, det vil si, filmer som ikke stinker skikkelig første gang. De ser jeg ikke igjen.