Door number one, you go to prison for a very long time. Door number two, we are going to get back the Declaration of Independence, you help us find it, and you still go to prison for a very long time, but you feel better inside.
Jeg har vel fått litt nok av Nicolas Cage og hans greie, men her er han, og må han være vise litt mer energi enn det han pleier å gjøre. Mannen er for meg fryktelig slitsom med det trøtte trynet, snøvlingen og mangel på energi. Han kan, det er bare at etter at han vant en Oscarstatuett så har han gitt blaffen i å levere varene, men det er noen unntak der noen regissører har svingt pisken.
National Treasure er en mer moderne utgave av Indiana Jones, men også en mer energiløs film der eventyrfølelsen mangler i storparten av filmen. Først helt mot slutten av filmen dukker eventyrfølelsen opp, men før det så er det som skjer på skjermen veldig lite spennende.
Sean Bean som spiller skurken, får altfor lite skjermtid, og skurkene skulle ha vært mer aggressive. Vi følger for det meste Nicolas Cage og kompanjonger der de følger ledetråd etter ledetråd, uten at jeg får eventyrfølelsen ut av det.
Når jeg er først inne på kompanjongen til Nicolas Cage, Riley Poole som blir spilt av Justin Bartha, her snakker vi om en irriterende og humørløs partner. Folk med dårlig humor ler garantert av denne rollefiguren, det er sikkert de samme folkene som ler av reklamene som blir vist på kino. Men det får pokker meg være grenser på dårlige kommentarer og kjedelig personlighet!
National Treasure er en helt grei popcornfilm, men den tåler ikke mange gjensyn. Og noen må skyte Justin Bartha, den eklingen!
