Does Barry Manilow know that you raid his wardrobe?
Bilde: 1.85:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Ekstramateriell: Sincerley Yours – 12 Part Documentary, The Origins Of The Brat Pack, Audio Commentary.
Fem skoleelever må tilbringe en dag på skolen som straff for noe galt de har gjort. De kjenner hverandre ikke, men det vil de etter denne dagen.
Det er sant som det som sies om John Hughes, han er en av få filmskapere som forstod ungdommen, og som klarte å lage filmer som tåler tidens tann og som alltid vil gjøre det. The Breakfast Club vil alltid være en film alle unge vil kjenne seg igjen i. Fem ungdommer som alle er stereotypiske, det er vi alle når vi er unge, og mange av oss er det også når vi er voksne. En er populær, en er et geni, en er populær, en er ensom og usikker og den siste en sint bølle som fungerer som en terapeut.
The Breakfast Club er en sjarmerende og lærerik film der en generasjon går løs på hverandres feil og mangler i en viktig fase i livet. Det blir mye følelser, sinne og smerte som kommer ut her og selvsagt litt komedie når gruppen tar seg en blås og gjør narr av den psykotiske læreren som hadde garantert mistet jobben hadde hans metoder kommet ut der han sperrer en elev inne på et lite rom og låser døra. Tenk hvis det ble brann! Like før denne hendelsen snakker man om brannsikkerhet, men det er plutselig glemt. The Breakfast Club kan være hyggelig i noen minutter, før det blir en uhyggelig atmosfære der du venter på neste utblåsing.
The Breakfast Club er det nesten ingen filmer som klarer å overgå. Den er så ærlig og reflekterende, og tiden vil aldri løpe fra den. Skuespillerne er fantastiske, selv ikke Molly Ringwald klarer å irritere meg. Men jeg spurte stadig meg selv spørsmålet om hvorfor hun ble så populær på 80-tallet, for dama er ikke direkte pen.
Det finnes bare en The Breakfast Club, og det fantes bare en John Hughes, mannen som forstod ungdommen.
Bilde 5/10: Bildekvaliteten er ikke den beste, og det er tvilsomt om den noensinne kommer til å bli bedre uten en skikkelig restaureringsarbeid. Litt pulserende bilde og rusk ser man veldig ofte. Det er heller ikke så mye man ser til detaljer her. Se bare på ansiktene til skuespillerne, ser ikke så mye til porer, hudormer og annet snadder.
Lyd 5/10: Jeg forventet ikke noe av lyden. Den var som forventet tynn og litt uklar. Mesteparten av lyden kommer selvsagt fra senter og fronthøyttalerne, mest fra senterhøyttaleren selvsagt. Sidehøyttalerne er så å si stille hele tiden.
Ekstramateriell 7/10: Her får man en fin dokumentar på 51 minutter der kritikere, skuespillere og andre forteller om filmen, karakterene og hvor god John Huges var som filmskaper. Det var noe magisk med John Hughes.