Mr. Nobody (2009)

Valget.

Mr. Nobody er en velspilt film som forvirrer, heldigvis skjønte jeg underveis hva som foregikk, men det betyr ikke at jeg skjønte hele filmen. Jeg skjønte hovedpoenget, og det holder for min egen del. Problemet med filmen er den lange spilletiden og en del langtekkelige scener som nesten gjorde at jeg duppet av. Hjernen min vandret i en liten periode, det er ikke bra når Mr. Nobody forvirrer. Eneste holdepunktet mitt er teorien min, som jeg tror holder mål.

Det jeg ble mest skuffet over var at jeg ikke følte noe for rollefigurene. Filmen ble for kald. Selv om den nok prøvde å nappe litt i hjerterota, følte jeg ingenting. Den første timen er klart den beste med en ganske fin kjærlighetshistorie når bror og søster faller for hverandre. Etter det begynner det mer uinteressante som ikke fungerte for undertegnede. Med en spilletid på rundt 150 minutter blir Mr. Nobody for lang. Den skulle vært trimmet ned med rundt 40 minutter, tempoet dreper engasjementet og konsentrasjonen. Skuespillerne kan man ikke klage over, Jared Leto viser at han har vokst som skuespiller. Han har ikke bare et pent ytre, han har også noe å gi som skuespiller.

Visuelt ser Mr. Nobody bra ut. Filmmusikken er vakker, spesielt scenene med bror og søster og filmmusikken som deretter følger er nydelig. Historien er ganske enkel, men det er ikke noe som helst tvil om at Mr. Nobody vil forvirre mange. Hva er det som skjer, vil nok mange tenke, men svaret er ganske enkelt, tror jeg.

Dette er ikke en film for massene som er utålmodige, de vil nok gi opp Mr. Nobody etter en time. Ser man hele filmen føler jeg ikke at belønningen er god nok etter en hard økt på 150 minutter.