Kjærlighet og bomber.
Police Story Part II er en film jeg aldri har likt noe særlig. Jeg husker godt når jeg først så denne filmen i min barndom. Jeg fant filmen kjedelig og for mørk. Nå er det sikkert fem år siden jeg sist så Police Story Part II, og den har bare blitt dårligere.
Nå så jeg den utvidede versjonen som har en spilletid på to timer. Problemet med filmen er at det skjer nesten ingenting. Når jeg setter meg ned for å se en Jackie Chan film fra Hong Kong, da vil jeg bli underholdt. Det er varemerket til Jackie Chan, det å underholde folk. Men det klarer han ikke i Police Story Part II.
Det er to historier i filmen. Kjærlighetshistorien mellom Chan Ka Kui og May, og jakten på pengeutpresserne som bomber byen. Ingen av historiene fungerer, og da er filmen avhengig av ville stunts og gode slåsskamper. Men det er nesten ingen slåsskamper, og stuntene kommer først når det er 10 minutter igjen av filmen. Det er noen bra stunts, men de er ikke i nærheten av hva Jackie Chan gjorde i den første filmen i denne serien. Høydepunktet i Police Story Part II er slåsskampen på lekeplassen. Det er egentlig alt, for normalt skulle den beste slåsskampen ha vært på slutten. Ikke her, og ikke nok med det er skurkene i filmen kjedelige med unntak av den døvstumme skøyeren. Han har noen imponerende spark den karen.
Av filmene Jackie Chan har medvirket i og laget selv i Hong Kong, er Police Story Part II muligens den dårligste. Filmen er som sagt så ufattelig kjedelig og humor er det lite av. Det føltes som om Jackie Chan var på ferie når han lagde Police Story Part II.
