They think we’re Arab. When did Persian become Arab?
Crash er en film jeg har hørt mye godt om, men en stemme sa meg at Crash ville skuffe. Så det var først når jeg ikke hadde annet nytt å se at jeg satt på Crash. Og for en gedigen skuffelse!
Skuespillerne i filmen er kjente navn, men det er ikke ensbetydende med at en film er god. Crash har ikke en historie, og flesteparten av rollefigurene er noen drittsekker som man ikke får noe sympati for. Filmen er dørgende kjedelig til tider. Ikke rørende og gripende i det hele tatt. Jeg har nevnt det en gang, men filmen har pokker meg ikke noe form for historie. Man blander alt for mange rollefigurer inn i denne historien, og dette fører ut i intet. Bare for at filmen tar for seg rasisme betyr ikke automatisk at filmen er bra. Crash er et godt eksempel på akkurat det.
En fjollete og forutsigbar film som ikke ga meg noe i det hele tatt. Jeg pleier å holde meg unna denne typer filmer som får Oscar, for Crash fikk faktisk Oscar for beste film. I løpet av Oscar-historien har mange av de kjedeligste filmene vunnet Oscar, bare for at de tar opp et alvorlig og dagsaktuelt tema. Men mange av disse filmene er faktisk veldig dårlige, ikke minst dårlig gjennomførte. Crash er et godt eksempel på akkurat det. En av tidenes dårligste Oscar-vinnere, helt klart.
Crash bruker teskje-modus hele tiden. Budskapet blir trykket ned i halsen på seeren, og da driter jeg i hva filmen prøver å formidle. Jeg klarer fint å tenke selv! Maken til klisjépreget film skal du lete lenge etter.
