En klarsynt mann må hjelpe FBI med å finne en person som dreper dødssyke mennesker.
Solace er en type film som alltid gir meg vondt i hodet. Grunnen til det er at regissør Afonso Poyart ikke vet hva han holder på med. Jeg ser at han har laget en film i 2012 som har fått ganske gode kritikker, Coelhos. Den har jeg tenkt å se, men det han har gjort med Solace er virkelig ikke imponerende. Han har ikke kontroll på det han holder på med. Kameraet er nesten hele tiden i bevegelse, han zoomer inn og ut som an jævla amatør, og redigeringen er til å kaste opp av. Jeg trodde faktisk at det var en musikkvideoregissør som hadde laget Solace, men det var det altså ikke. Han forsøker å etterligne kultklassikeren til David Fincher, Se7en. Det lykkes han virkelig ikke med, selv om han tror han er veldig kul med fargerike bilder og raske klipp.
Men jeg synes at filmen i det minste er litt underholdende i enkelte partier. Her finner man to klarsynte som er på hver sin side av loven. Den sterkeste klarsynte er seriemorderen, mens den eldste er en litt trist mann med en vond fortid bak seg. Det viser seg at seriemorderen er mye sterkere når gjelder klarsynthet, og den eldre mannen gir nesten opp. Han føler at for mange vil bli skadet som står ham nær.
Men så har vi også en annen ting som ødelegger mye av filmen, og det er blondinen Abbie Cornish som er bare grusom i Solace. Greit nok, filmen er ikke et mesterverk, det er heller ikke Abbie Cornish. Hun er elendig, hun forsøker å være så tøff og snakke som en mann. Hun er helt blottet for karisma og utstråling, hun ser ut som en sekstiårig utgave av Charlize Theron. Jeg ble bare kvalm når hun viste sitt runde ansikt og glemte å kneppe igjen skjorta helt opp. Ganske billig, ganske billig.
Det Solace har å tilby er en katt og mus lek med en regissør som tror han lager en musikkvideo av klassikeren Se7en. Filmen har som nevnt noen interessante partier, spesielt når de to klarsynte begynner å kommunisere med hverandre. Gode karakterer kan du lete lenge etter, filmen gir karakterene litt bakgrunnshistorie i noen minutter. Som seer bryr man seg ikke om dem, faktisk er seriemorderen inne på et interessant tema, men det han gjør er selvsagt helt på jordet.
Jeg er helt sikker på at mange vil slå av filmen etter en halvtime, for stilen til regissør Afonso Poyart er virkelig ikke mye å skryte av, det er en kvalmende måte å sette sammen en film på.
