En vennegjeng har blitt invitert til en middag. En av vertene er ekskona til den ene gjesten, sammen har de en vond fortid sammen når sønnen døde. Han oppdager raskt at det er noe som ikke helt stemmer med denne middagsinvitasjonen, men det er ingen av de andre som tror på ham.
The Invitation er en ganske god thriller som klarer å skape en følelse av paranoia når protagonisten i filmen oppdager at kona har blitt medlem av en kult. Dette røpes ganske tidlig i filmen, og da starter moroa.
For det er kun protagonisten som er mistenksom, hans andre venner virker ikke særlig smarte. De mener at han overreagerer, at han er i ubalanse siden han ikke har sett ekskona på to år og det vekker opp vonde minner fra når sønnen døde.
Som seer ser man for seg to forskjellige utfall. Det ene utfallet er at protagonisten er den som vil gjøre et eller annet drastisk under denne middagen, eller så har han rett. Et tredje alternativ er at han ikke er der i det hele tatt.
Og det er spennende å følge protagonisten og medlemmene av kulten. Man blir som seer paranoid når selveste den mistenkte seriemorderen fra Zodiac er et av medlemmene i denne kulten. Samtidig dukker det opp en ustabil vortekvinne det lukter galskap og søppel av. Vi kan kalle henne for vorte-Anna. Hun er det man kan kalle for et klassisk kultmedlem, hun kunne også vært medlem av en religiøs gruppe også, der finnes det nok av ødelagte mennesker som søker en familie.
The Invitation er ikke en film som har hastverk, den brenner ganske sakte. Den kan være litt treg i enkelte scener, men ellers klarer den å bygge opp atmosfæren til å bli trykkende og ganske ekkel. Liker du filmer som dette, er The Invitation verdt å få med seg. Det er en velspilt film, de sentrale skuespillerne gjør jobben sin og filmen er hele tiden engasjerende. Man vil se ferdig filmen.
