En ung, irsk kvinne flytter til USA der hun treffer en italiensk mann og de faller for hverandre. Men noe skjer i Irland, og hun må reise hjem for noen uker. Vil hjemlandet hennes gi slipp på henne nok en gang?
Jeg skjønner bare ikke hvorfor en film som Brooklyn ble nominert til Oscar for beste film i 2015. Filmen er ikke dårlig, men det er heller ikke noe spesielt med den heller. Jeg brydde meg ikke noe om protagonisten, jeg brydde meg om hennes kjæreste og en annen stakkar som hun flørter med.
Protagonisten er snill og hyggelig mot alle, så ting ordner seg for henne. Hun er jo så perfekt, jeg brekte meg nesten flere ganger. Ærlig talt, hva er poenget med å skape en så perfekt karakter der hun aldri møter på vanskeligheter i jobbsammenheng? Hun har ikke økonomiske problemer, alle liker henne. Det eneste dramaet rundt henne er noe hun skaper selv, for hun har en litt råtten sjel viser det seg. Men de fleste vil unnskylde henne, tar jeg ikke feil.
Protagonisten blir underveis litt vanskelig å like når hun begynner å rote med en annen mann. Jeg skjønner ikke hvorfor hun begynner å flørte med en annen person når hun har en som virkelig elsker henne i USA. Han virker som en aller tiders kar, filmen unnskylder seg vel med at hun er veldig ung og uerfaren, men vi vet jo at hun er veldig voksen i tankegangen. Så jeg begynte å mislike hele denne karakteren.
Emory Cohen som spiller kjæresten til protagonisten er den som stjeler showet. Han har stor utstråling, han virker god og varm, det er lett å forstå at protagonisten i filmen faller for en mann som dette. Dette er en spennende skuespiller det er verdt å holde et øye med, han har bare et handicap, han er veldig lav.
Det handler om å ta steget over til de voksnes verden, finne seg jobb, tenke på utdannelse og familie. Utenom det er det ikke mye som skjer i Brooklyn, dette er en samlebåndsproduksjon det lukter Oscar-agn av lang vei. Jeg vil ikke si at Brooklyn er en film for mannfolk, dette er typisk en film for kvinnfolk.
