Vi følger en merkelig mann som plutselig får uventet besøk en dag. Hans datter banker på døren, og det tar ikke lang tid før han må redde sin datter fra noen som har kidnappet henne. Men han skjønner ikke hvorfor de har kidnappet henne, og han må stadig få i seg litt menneskekjøtt og blod ellers mister han helt kontrollen. Hvem er han egentlig?
He Never Died er en grei film, men jeg synes den ble litt langtekkelig. Den har noen fine ideer, og protagonisten er en interessant type, men det er litt vanskelig å følge en skuespiller som Henry Rollins i rundt 90 minutter. Han er ikke direkte en god skuespiller, han er tøff og hard, men veldig død på innsiden.
Man lurer underveis på hvem protagonisten egentlig er. Er han et monster, en vampyr eller noe helt annet? Han er umulig å drepe, og underveis får vi svar på hvem han er og det er en artig vri.
Men for meg ble He Never Died litt langtekkelig og livløs i lengden. Vi får se noen fine scener med mørk humor, dette er en B-film som er leken i enkelte partier, men samtidig spiller Henry Rollins rollen veldig seriøst slik han pleier å gjøre og jeg følte at en del av sjelen min døde etter å ha fulgt ham i rundt 90 minutter.
He Never Died klarer ikke å helt å engasjere med sine karakterer. Den eneste interessante karakteren i filmen er protagonisten, spilt av Henry Rollins, og det sier seg selv at da har filmen et lite problem. Det er ikke at han leverer en dårlig rolletolkning, men han er fryktelig endimensjonal i alt han foretar seg. Når filmen var ferdig følte jeg ingenting, jeg følte ikke filmen var direkte dårlig eller god. Det å ikke føle noe er noe av det verste jeg vet.
