En mann våkner opp med hukommelsestap og han må redde sin kone fra en farlig mann som har noen onde planer for verden.
Hardcore Henry er regissert av Ilya Naishuller. Dette er hans første spillefilm, la oss håpe det også blir hans siste. I hovedrollene finner vi Sharlto Copley, Danila Kozlovsky, Haley Bennett, Tim Roth og Andrei Dementiev.
Det som er spesielt med Hardcore Henry er måten filmen er filmet på, dette er en slags FPS-film (first-person shooter). Det er det som er gimmicken i Hardcore Henry.
Men hvorfor se en film som Hardcore Henry når man kan selv spille FPS-spill? Det er ingen grunn til å se Hardcore Henry hvis man er glad i dataspill og har spilt de mest populære FPS-spillene.
For Hardcore Henry er ikke en god film. Jeg har alltid vært glad i action og grøsserfilmer, det er to av mine favorittsjangere som lesere burde ha lagt merke til nå. Og jeg mener også at jeg har sett det meste som er å se av gode actionfilmer fra hele verden, og det er ikke den målgruppen Hardcore Henry sikter seg inn på.
Målgruppen er tenåringer som har spilt spill som Call of Duty og Mirrors Edge, og som ikke helt vet hva gode actionfilmer er. For dette er ikke en god actionfilm, filmen føles ut som et langt dataspill, og actionsekvensene i filmen blir for repeterende og actionkoreografien blir på en måte hindret av måten man har filmet filmen på. Det blir for lite variasjon, og i lengden blir Hardcore Henry kjedelig å se på.
Har man god kjennskap til actionsjangeren så er det ingenting å hente her. Det er bedre å spille et dataspill enn å kaste bort tiden på å se en film som dette med dårlige skuespillere, en jævla irriterende Sharlto Copley og en handling som virkelig ikke engasjerer.
En god actionfilm skal øke pulsen, man skal sitte og smile og man skal digge det man ser på skjermen. Hardcore Henry klarer ikke dette i det hele tatt. Selv om filmen er ganske voldelig, så klarte den aldri å få frem smilet mitt, det burde si sitt.
