Jævla rikfolk!
Etter en bilulykke der kona dør, må mannen ta vare på sin yngre datter, men det er ikke så lett for han har fått alvorlige psykiske problemer etter ulykken. Han er en anerkjent forfatter, så han må forsøke å skrive nye romaner slik at han kan brødfø seg selv og sin yngre datter. Men utfordringer banker stadig på døren, og det er ikke lett når man mentalt er ute å kjøre og rikfolk vil ha datteren hans.
Fathers & Daughters er en svært rotete film, det er en film som kunne ha vært veldig god, men her finner man tre filmer i en.
Problemet med Fathers & Daughters er at den er litt kryptisk, og karakterene gjør merkelig valg. Spesielt må jeg si at historien om tanten til den yngre jenta og hennes ektemann som ønsker å adoptere henne tok virkelig kaka. Her er man vitne til elendig og simpel historiefortelling som skal legge press på en mann som allerede er i knestående. Jeg tror man skal lete lenge etter å finne denne type mennesker, her har søsteren dødd og ektemannen som sliter med mentale problemer gjør sitt beste og så skal disse rikfolkene ha datteren hans. Seriøst!
Fathers & Daughters hopper også frem og tilbake i tid. Datteren som nå har blitt voksen, utdanner seg til å bli psykolog, og hun får en jobb der hun skal få et barn til å åpne seg opp og prate igjen. Men hun sliter selv etter savnet av faren. For faren dukker aldri opp når hun er voksen, så hva har skjedd? Hun klarer ikke å holde seg til kun en mann, hun knuller det meste og jeg hadde ikke blitt overrasket hvis hun voldtok en stiv kaktus. Men så møter hun en mann hun faller for, men på grunn av ting som skjedde i hennes oppvekst begynner hun å rote det til igjen.
I løpet av 116 minutter gaper Fathers & Daughters over for mye. Som sagt, historien i seg selv er ganske fin og varm, men når ondskapen dukker opp og jeg trodde at faren ikke hadde mentale problemer, men en slags sykdom etter bilulykken, så sier det seg selv at man er vitne til ikke den beste historiefortellingen.
Det Fathers & Daughters mangler er fokus og det å skape karakterer som føles ekte ut, da sikter jeg til rikfolkene som vil adoptere den yngre datteren som kun har sin far igjen etter å ha mistet sin mor i en bilulykke. Jeg likte temaet at man aldri skal gi opp selv om livet slår deg ned hardt og brutalt, men ærlig talt, disse rikfolkene da!
