Et metal-band får tak i noen noter, og når de spiller notene får byen besøk av demoner.
Deathgasm er en lavbudsjettfilm fra New Zealand som selvfølgelig byr på splatter og komedie. Det blir en kamp mellom utskudd som spiller og hører på metal-musikk, og demoner som selvfølgelig er kun ute etter å lage faenskap og kaos. Vil taperne bli helter, eller blir demonene for sterke?
Det er en del positive ting med Deathgasm, den har glimt i øyet og den er ganske god de første 20 minuttene når metal-hodene virkelig lever opp til fordommene mange har om mennesker som liker den type musikk. Det er det morsomste med hele filmen.
Det blir litt trekantdrama også, der skolens peneste jente blir forelsket i protagonisten, men hans nye venn er litt ustabil så han benytter sjansen når han først får den til å flørte med protagonistens drømmejente.
Men skuespillerne er dessverre ikke særlig gode, dialogen er ganske råtten den også. Når man kombinerer disse to tingene er det noen ganger vanskelig å se hele filmen uten å ta en til to pauser. Deathgasm er veldig av og på, den skinner i det ene øyeblikket, mens den bommer med humoren i neste.
Med tanke på budsjettet er de praktiske effektene ganske gode, men demonene i filmen er virkelig skuffende. Demonene føles mer ut som zombier, det er ingen demoner som direkte skiller seg ut og klimakset i filmen er skuffende og sjefsdemonen er like kjedelig som sine undersåtter.
Etter det jeg forstår har en oppfølger til Deathgasm allerede fått grønt lys. Jeg håper den filmen får et større budsjett enn Deathgasm, for hvis man gjør det riktig så kan man få en til flere gode filmer, men da må man ha bedre skuespillere, bedre dialog og fiender som klarer å sette sitt preg på filmen.