Hyakkimaru er en demondreper som må drepe demoner for å få tilbake sine kroppsdeler. Med seg på den farefulle ferden får han med seg Dororo.
Dororo er basert på en mangaserie. Filmens historie er faktisk ganske god. Det handler om en krigsherre som ofrer sitt ufødte barn til demoner, slik at han kan vinne krigen og bli verdenshersker. Barnet blir født, men mangler så å si alle kroppdeler som demonene har tatt. Barnet blir etterlatt, og en mann som kan heksekunster lager deler til barnet slik at barnet kan vokse opp og jakte på demonene som har tatt hans kroppsdeler. Ved å drepe disse demonene, får han en og en kroppsdel tilbake. Problemet er at det er en del demoner han må drepe før han har fått tilbake alle sine kroppsdeler.
Alltid vakre Kou Shibasaki spiller Dororo. Selv om hun overspiller, er hun sjarmerende som den unge damen som tror hun er en gutt. Satoshi Tsumabuki som spiller Hyakkimaru, gjør også en god rolletolkning. Man kan ikke klage på skuespillerne i Dororo. Filmen er spesiell, så da må også skuespillerne spille på et helt annet register enn hva de tidligere er vant til.
Det filmen lider av er budsjettet. CGI i Dororo er ikke imponerende, og demonene tar meg tilbake til gamle RPG spill. De er store og oppblåste, og de passer ikke mye inn i denne filmen. Atmosfæren og historien fortjener bedre etter min mening. Men det er en akt der Dororo og Hyakkimaru blir invitert inn til en familie. Det viser seg at familien er kannibaler, og der har du den atmosfæren jeg ville ha resten av filmen. Atmosfæren som ble skapt der kunne minne meg litt om Onimusha spillene.
Actionscenene og demonene var ikke det jeg falt for i Dororo. Det var rollefigurene og historien som var det interessante.
Er ikke dette første filmen i en trilogi ?
Jeg likte den veeeldig godt og håper at jeg hørte rett i at dette er den første av tre filmer.
Ryktene sier at to filmer vil bli spilt inn nå i 2009. Etter det jeg forstår skulle fimene vært lansert i løpet av 2009, men det har blitt utsatt. Håper de får med de samme sentrale skuespillerne. Var en sjarmerende film selv med dårlige spesialeffekter, men de var også mye av sjarmen synes jeg.