Vennskap og 80-tallet.
Son of Rambow har høstet gode kritikker. Vi følger to gutter som blir venner. Skole, religion, familie og rømme fra hverdagen preger Son of Rambow. Jeg vokste selv opp på 80-tallet, og kjente meg mye igjen i denne filmen. Man bør ikke ha vokst opp på 80-tallet for å få fullt utbytte av Son of Rambow, men den treffer bedre hvis du opplevde dette tiåret i dine yngre dager.
Selv om jeg likte Son of Rambow, kan jeg ikke stikke under en stol at jeg ble en smule skuffet. Jeg så for meg en mer strukturert og morsommere film. Son of Rambow blir for kaotisk og mangler dybde. Sjarmen er til stede, men det er ikke en film som sjarmerte meg i senk. Hadde jeg vært rundt 10-år igjen, hadde jeg nok digget denne filmen mer. Nå er jeg voksen, men heldigvis har jeg fremdeles barnet i meg og kan kose meg med alle slags filmer.
Kanskje jeg var litt kravstor når det gjaldt Son of Rambow. Kanskje jeg var på jakt etter en ny Stand by Me? Uansett, Son of Rambow er verdt å få med seg, spesielt hvis man vokste opp på 80-tallet.
